2 Mosebok 1:20
Gud handlet vel mot jordmødrene. Folket vokste og ble svært sterkt.
Gud handlet vel mot jordmødrene. Folket vokste og ble svært sterkt.
Så gjorde Gud vel mot jordmødrene. Og folket økte i antall og ble svært sterkt.
Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket ble tallrikt og ble svært sterkt.
Derfor var Gud god mot jordmødrene. Og folket formerte seg og ble overmåte mektig.
Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget sterkt.
Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble tallrikt og meget sterkt.
Derfor handlet Gud godt med jordmødrene; og folket vokste og ble mektig.
Gud velsignet jordmødrene, og folket ble flere og meget sterkt.
Og Gud gjorde godt mot jordmødrene, og folket økte og ble svært tallrike.
Og Gud belønnet jordmødrene, og folket fortsatte å øke og ble meget mektige.
Derfor var Gud nådig mot jordemødrene, og folket multipliserte seg og ble svært mektig.
Og Gud belønnet jordmødrene, og folket fortsatte å øke og ble meget mektige.
Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget mektig.
So God was good to the midwives, and the people multiplied and became very numerous.
Gud gjorde godt mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble meget sterkt.
Derfor gjorde Gud vel imod Jordemødrene; og Folket blev mangfoldigt, og de bleve saare stærke.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
Og Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært mektige.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and became very mighty.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
Gud handlet vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble meget mektige.
Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket ble meget tallrike og svært sterke.
Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært sterkt.
Og Gud velsignet disse kvinnene: og folket økte i antall og ble veldig sterkt.
And God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
And God therfore delt well with the midwyues. And the people multiplied and waxed very mightie.
Therfore God dealt well with the mydwyues. And the people multiplied, and became exceadinge mightie.
God therefore prospered the midwiues, and the people multiplied and were very mightie.
And God dealt well therefore with the mydwyfes: and the people multiplied and waxed very myghtie.
Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
God dealt well with the midwives, and the people multiplied, and grew very mighty.
And God doth good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;
And God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
And God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.
And the blessing of God was on these women: and the people were increased in number and became very strong.
God dealt well with the midwives, and the people multiplied, and grew very mighty.
So God treated the midwives well, and the people multiplied and became very strong.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
22Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
15Kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra og den andre het Pua.
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke og føder før jordmoren kommer til dem.
7Men israelittene var fruktbare; de myldret og ble mange og ble svært sterke, og landet ble fylt av dem.
8Da stod det fram en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et folk som er mer tallrikt og sterkere enn oss.
10Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
11De satte slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De bygde forrådsbyene Pitom og Ramses for farao.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg; og egypterne fikk avsky for israelittene.
13Egypterne tvang israelittene til hardt arbeid.
24Han gjorde sitt folk svært fruktbart og gjorde dem sterkere enn deres motstandere.
3Og Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
17Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
20På den tiden ble Moses født; han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i sin fars hus i tre måneder,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
36Herren gjorde at folket fant velvilje i egypternes øyne, og de ga dem det de ba om. Slik tømte de Egypt.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.
24Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til israelittene, og Gud kjente dem.
15Også Faraos menn fikk se henne, og de roste henne for Farao. Så ble kvinnen tatt inn i Faraos hus.
27Israel bodde i Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svært mange.
9Jetro gledet seg over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem ut av egypternes hånd.
10Og Jetro sa: «Velsignet være Herren som fridde dere ut av egypternes hånd og ut av faraos hånd, han som fridde folket ut fra under egypternes hånd.»
21Jeg vil la dette folket vinne velvilje i egypternes øyne. Når dere går, skal dere ikke gå tomhendte.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og am det for meg; jeg skal gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
22Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
20Da de gikk ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler. Han ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt, og satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
10HERREN deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen.
38Egypt gledet seg da de dro ut; frykten for dem hadde falt over dem.
20Dere tenkte ut ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag, så han kan berge mange mennesker.
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.