2 Mosebok 4:5

Norsk lingvistic Aug 2025

«Så de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 19:9 : 9 Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
  • 1 Mos 18:1 : 1 Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
  • 1 Mos 26:2 : 2 Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bli boende i det landet som jeg sier deg.
  • 1 Mos 48:3 : 3 Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.
  • 1 Mos 12:7 : 7 Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
  • 2 Mos 3:15 : 15 Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.
  • 2 Mos 4:31 : 31 Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Mos 3:18 : 18 De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
  • 2 Mos 4:1 : 1 Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»
  • 1 Mos 17:1 : 1 Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.
  • 2 Mos 3:6 : 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
  • Jes 7:9 : 9 Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke stå støtt.
  • Jer 31:3 : 3 Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.
  • Joh 5:36 : 36 Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes’: For de gjerningene som Faren har gitt meg for at jeg skal fullføre dem – de gjerningene jeg gjør – de vitner om meg at Faren har sendt meg.
  • Joh 11:15 : 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.
  • Joh 11:42 : 42 Jeg visste jo at du alltid hører meg. Men for folkemengdens skyld, som står omkring, sa jeg dette, for at de skal tro at du har sendt meg.
  • Joh 20:27 : 27 Deretter sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine! Kom med hånden din og legg den i siden min! Og vær ikke vantro, men troende.
  • Joh 20:31 : 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere, når dere tror, skal ha liv i hans navn.
  • Apg 7:2 : 2 Han svarte: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.

    13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: ‘Fedrenes Gud har sendt meg til dere’, og de spør meg: ‘Hva er hans navn?’, hva skal jeg da si til dem?

    14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Dette skal du si til israelittene: ‘Jeg er’ har sendt meg til dere.

    15Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.

    16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.

  • 81%

    31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

    32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.

  • 80%

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.

    7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 75%

    1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»

    2Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han svarte: «En stav.»

  • 74%

    2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.

    3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

  • 37At de døde blir reist opp, det har også Moses vist i avsnittet om tornebusken, der han kaller Herren ‘Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’.

  • 13Ikke med dere alene slutter jeg denne pakten og denne eden.

  • 4Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen.» Han rakte ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.

  • 73%

    2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

    3Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige, men under navnet mitt Herren gjorde jeg meg ikke kjent for dem.

    4Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet der de bodde som fremmede.

  • 6Herren sa til ham igjen: «Stikk hånden i brystet!» Han stakk hånden i brystet og tok den ut, og se, hånden var spedalsk, hvit som snø.

  • 13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.

  • 73%

    34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

    35Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

  • 5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.

  • 72%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.

  • 26Men når det gjelder de døde, at de blir reist opp: Har dere ikke lest i Moseboken, i avsnittet om tornebusken, hvordan Gud sier til ham: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»?

  • 4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 2Og for at du skal fortelle for sønnen din og sønnesønnen din hvordan jeg har handlet hardt med egypterne, og om de tegnene jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

  • 17Ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene.»

  • 3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.

  • 27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?»

  • 9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bli boende i det landet som jeg sier deg.

  • 2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

  • 3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»

  • 13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»

  • 37Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut med sitt eget nærvær og med sin store kraft fra Egypt,

  • 6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så vil Herrens herlighet åpenbare seg for dere.

  • 18De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.

  • 16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.

  • 31Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.