2 Mosebok 7:16
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke hørt.
Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
Then say to him, 'The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to say to you: Let my people go so that they may worship me in the wilderness. But so far you have not listened.'
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Og du skal sige til ham: Herren, de Ebræers Gud, haver sendt mig til dig og sagt: Lad mit Folk fare, at de kunne tjene mig i Ørken; og see, du har ei villet høre hidindtil.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
And you shall say to him, The LORD God of the Hebrews has sent me to you, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness, and, behold, you have not listened.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And saye vnto him: the Lorde God of the Hebrues hath sente me vnto the saynge: let my people goo, that they maye serue me in the wildernes: but hither to thou woldest not heare.
& saye vnto him: The LORDE God of the Hebrues hath sent me vnto the, & sendeth ye worde: Let my people go, that they maye serue me in the wyldernesse: but hither to thou woldest not heare.
And thou shalt say vnto him, The Lorde God of the Ebrewes hath sent me vnto thee, saying, Let my people goe, that they may serue mee in the wildernesse: and beholde, hitherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say vnto hym: the Lorde God of the Hebrewes hath sent me vnto thee, saying: Let my people go, that they may serue me in the wyldernesse: and beholde, hytherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and, behold, until now you haven't listened.
and thou hast said unto him: Jehovah, God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Send My people away, and they serve Me in the wilderness; and lo, thou hast not hearkened hitherto.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And say to him, The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, Let my people go so that they may give me worship in the waste land; but up to now you have not given ear to his words.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and behold, until now you haven't listened.
Tell him,‘The LORD, the God of the Hebrews, has sent me to you to say,“Release my people, that they may serve me in the wilderness!” But until now you have not listened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
2Og for at du skal fortelle for sønnen din og sønnesønnen din hvordan jeg har handlet hardt med egypterne, og om de tegnene jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
1Siden kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2Du skal si alt det jeg befaler deg. Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la israelittene dra ut av sitt land.
18De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
19Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble til en slange.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
22Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved sterk hånd skal han la dem gå, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
34Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.
28Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
13Da talte Herren til Moses og Aron og gav dem påbud om israelittene og om farao, kongen av Egypt: De skulle føre israelittene ut av Egypt.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
17Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg slår med staven som er i min hånd på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.
7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
8Herren sa til Moses og til Aron:
14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Dette skal du si til israelittene: ‘Jeg er’ har sendt meg til dere.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»