2 Mosebok 8:28
Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
Da sa Farao: Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til HERREN deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke altfor langt bort! Be for meg!
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.
Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: «Jeg lar dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke gå altfor langt; be så for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
But Pharaoh hardened his heart this time also and would not let the people go.
Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
Da sagde Pharao: Jeg, jeg vil lade eder fare, at I skulle offre til Herren eders Gud i Ørken, dog saa, at I skulle ikke drage længere bort; beder for mig.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Og Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere må ikke dra langt bort. Be for meg.
And Pharaoh said, I will let you go, that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only you shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort. Be for meg.
Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.
And Pharao sayde: I will late you goo, that ye maye sacrifice vnto the Lorde youre God in the wildernes: only goo not ferrre awaye, ad se that ye praye for me.
Pharao sayde: I wil let you go, yt ye maie do sacrifice vnto the LORDE yor God in the wyldernes (onely yt ye go no farther) & praye for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lord your God in the wildernesse: but goe not farre away, pray for me.
And Pharao sayd: I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lorde your God in the wyldernesse, but go not farre away: pray for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
And Pharaoh saith, `I send you away, and ye have sacrificed to Jehovah your God in the wilderness, only go not very far off; make ye supplication for me;'
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
Then Pharaoh said, I will let you go to make an offering to the Lord your God in the waste land; but do not go very far away, and make prayer for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
Pharaoh said,“I will release you so that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness. Only you must not go very far. Do pray for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Moses sa: «Se, nå går jeg bort fra deg og vil be til Herren. I morgen skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Bare la ikke Farao igjen handle svikefullt ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.»
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
27Herren gjorde som Moses sa. Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans; det ble ikke én igjen.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao. Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
9Herren gjorde som Moses ba. Froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
18De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
19Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare vil ta denne døden bort fra meg.
18Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer som vi kan ofre til Herren vår Gud.
1Siden kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.»
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.
28Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign meg også!
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
10Han sa til dem: Herren være med dere – ja, så sant som jeg lar dere og barna deres gå! Se, dere har onde planer.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.