2 Mosebok 3:2
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Og HERRENS engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Og han så, og se, tornebusken brant med ild, men tornebusken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp?
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
30Da førti år var gått, viste en engel fra Herren seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en tornebusk.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
33Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
1Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
3Stedet fikk navnet Tabera, fordi en ild fra Herren hadde brent blant dem.
21Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det opp ild fra steinen og fortærte kjøttet og brødene. Og Herrens engel ble borte for hans øyne.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5«Så de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.»
24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
1Herren viste seg for ham ved Mamres terebintelund, mens han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
29For vår Gud er en fortærende ild.
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
3Ild går foran ham og brenner opp hans motstandere på alle kanter.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.
1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»
2Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hånden?» Han svarte: «En stav.»
3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som synet av ild innenfor det, rundt om, fra det som så ut som hoftene og oppover. Og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild; det var en glans omkring.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Dette skal du si til israelittene: ‘Jeg er’ har sendt meg til dere.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
1Herren kalte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen:
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
15Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så vil Herrens herlighet åpenbare seg for dere.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.