Apostlenes gjerninger 7:30

Norsk lingvistic Aug 2025

Da førti år var gått, viste en engel fra Herren seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en tornebusk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:1-2 : 1 Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
  • Apg 7:35 : 35 Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • Dan 3:27 : 27 Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
  • Hos 12:3-5 : 3 Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham. 4 I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud. 5 Han kjempet mot engelen og vant; han gråt og ba om nåde. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer; han skal rydde vei for meg. Plutselig kommer Herren, som dere søker, til sitt tempel – paktens engel, han som dere ønsker. Se, han kommer, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Mark 12:26 : 26 Men når det gjelder de døde, at de blir reist opp: Har dere ikke lest i Moseboken, i avsnittet om tornebusken, hvordan Gud sier til ham: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»?
  • Luk 20:37 : 37 At de døde blir reist opp, det har også Moses vist i avsnittet om tornebusken, der han kaller Herren ‘Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’.
  • Apg 7:17 : 17 Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
  • Apg 7:32 : 32 Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
  • 2 Mos 3:6 : 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
  • 2 Mos 7:7 : 7 Moses var åtti år, og Aron var åttitre år, da de talte til Farao.
  • 2 Mos 19:1-2 : 1 I den tredje måneden etter at israelittene hadde dratt ut av Egypt, kom de den samme dagen til Sinai-ørkenen. 2 De brøt opp fra Refidim, kom til Sinai-ørkenen og slo leir i ørkenen. Israel slo leir der, rett foran fjellet.
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
  • 5 Mos 33:16 : 16 med det beste fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bor i tornebusken. Må det komme over Josefs hode, over issen på ham som er fyrste blant sine brødre.
  • 1 Kong 19:8 : 8 Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
  • Gal 4:25 : 25 Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, for hun er i slaveri sammen med sine barn.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur. 8 Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min husfrue Sarai. 9 Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd. 10 Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles. 11 Og han sa: Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød. 12 Han skal bli et vill-esel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett imot alle sine brødre. 13 Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
  • 1 Mos 22:15-18 : 15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for annen gang 16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste, 17 vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie. 18 Ved din ætt skal alle jordens folkeslag velsigne seg, fordi du var lydig mot meg.
  • 1 Mos 32:24-30 : 24 Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide. 25 Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry. 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 28 Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.» 29 Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» 30 Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 48:15-16 : 15 Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag, 16 engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

    2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp?

    4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 84%

    31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

    32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.

    33Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

    34Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

    35Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.

    36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

    37Dette er den Moses som sa til Israels barn: En profet som meg skal Herren deres Gud reise opp for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på.

    38Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.

  • 29På dette ordet flyktet Moses og ble fremmed i landet Midjan, der han fikk to sønner.

  • 73%

    15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.

    17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

    18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 23Da han var førti år, fikk han i hjertet å besøke sine brødre, Israels barn.

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 71%

    7Moses var åtti år, og Aron var åttitre år, da de talte til Farao.

    8Herren sa til Moses og til Aron:

  • 15Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 89Når Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham fra soningslokket som var på paktkisten, fra mellom de to kjerubene. Og han talte til ham.

  • 2Vær klar til morgenen. Gå opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.

  • 69%

    4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.

    5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 69%

    16Den tredje dagen, da morgenen kom, begynte det å tordne og lyne, en tung sky lå over fjellet, og lyden av horn var svært sterk. Alt folket i leiren skalv.

    17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 68%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.

  • 9Og når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og han talte med Moses.

  • 68%

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.

    12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.

  • 34Og nå: Gå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men når jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.»

  • 38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.

  • 2Han sa: Herren kom fra Sinai, han strålte fram fra Se’ir for dem; han viste seg fra Paranfjellet, han kom fra titusener av hellige. Fra hans høyre gikk en ildlue for dem.

  • 7Herren sa til Moses:

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.

  • 14Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:

  • 1Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde dratt ut av landet Egypt, i den første måneden, og sa: