5 Mosebok 4:36
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre hans stemme for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord fra midten av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
Ut av himmelen fikk han deg til å høre sin stemme, for å kunne instruere deg; og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord midt fra ilden.
Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å undervise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord fra ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
From heaven He caused you to hear His voice to teach you, and on earth He showed you His great fire, and you heard His words out of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
Af Himmelen haver han ladet dig høre sin Røst, for at undervise dig, og paa Jorden haver han ladet dig see sin den store Ild, og du haver hørt hans Ord midt af Ilden.
Out of heaven he ma thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou hearst his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and upon earth he showed you his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
Out of heauen he made the heare his voyce to nurter the, and vppon erth he shewed the his greate fyre, and thou hardest his wordes out of the fyre.
Out of heauen made he the to heare his voyce, that he might nurtoure the: and vpon earth he shewed the his greate feare, & out of ye fyre thou herdest his wordes:
Out of heauen hee made thee heare his voyce to instruct thee, and vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his voyce out of the middes of the fire.
Out of heauen he made thee heare his voyce, that he might instruct thee: & vpon earth he shewed thee his great fire, and thou heardest his worde out of the middes of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he shewed thee his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
`From the heavens He hath caused thee to hear His voice, to instruct thee, and on earth He hath shewed thee His great fire, and His words thou hast heard out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven he made thee to hear his voice, that he might instruct thee: and upon earth he made thee to see his great fire; and thou heardest his words out of the midst of the fire.
Out of heaven itself his voice came to you, teaching you; and on earth he let you see his great fire; and his words came to your ears out of the heart of the fire.
Out of heaven he made you to hear his voice, that he might instruct you: and on earth he made you to see his great fire; and you heard his words out of the midst of the fire.
From heaven he spoke to you in order to teach you, and on earth he showed you his great fire from which you also heard his words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og lover, for at dere skal gjøre dem i landet som dere går over til for å ta det i eie.
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
32Spør nå om de første dagene som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
35Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
37Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut med sitt eget nærvær og med sin store kraft fra Egypt,
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, ut fra ilden, skyen og mørket, med høy røst. Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.
19Løft ikke øynene mot himmelen og se på solen, månen og stjernene, hele himmelens hær, så du blir drevet til å bøye deg for dem og tjene dem – dem som Herren din Gud har gitt til alle folk under hele himmelen.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
4Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du gav dem rette dommer og sanne lover, gode forskrifter og bud.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
5Og du skal vite i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
7Herrens røst slår ut flammer av ild.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
4Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
36Nei, Herren, han som førte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og med utstrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
19Han vil sette deg høyt over alle folkene han har skapt, til pris, ry og ære, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
1Gud talte alle disse ordene:
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.