5 Mosebok 5:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
  • 5 Mos 34:10 : 10 Det har ikke siden stått fram i Israel en profet som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt.
  • 5 Mos 4:36 : 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
  • 2 Mos 33:11 : 11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
  • 4 Mos 12:8 : 8 Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
  • 4 Mos 14:14 : 14 «De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
  • 2 Mos 19:9 : 9 Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
  • 2 Mos 19:18-19 : 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt. 19 Lyden av horn ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med høy røst.
  • 2 Mos 20:18-22 : 18 Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte. 19 De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi. 20 Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder. 21 Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var. 22 Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
  • 5 Mos 5:24-26 : 24 Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever. 25 Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø. 26 For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 85%

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.

    12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.

    13Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.

  • 83%

    22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, ut fra ilden, skyen og mørket, med høy røst. Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

    23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.

    24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.

    25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.

    26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?

    27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.

    28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.

  • 15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,

  • 77%

    2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.

    3Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle i live.

  • 22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 77%

    33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?

    34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

  • 16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»

  • 8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?

  • 17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

  • 14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 10Så ga Herren meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, ut av ilden, den dagen da forsamlingen var samlet.

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 5Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 5Herren talte til Moses og sa:

  • 11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.

  • 15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann. De to paktstavlene hadde jeg i begge hendene.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 1Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 2Vær klar til morgenen. Gå opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.

  • 1Gud talte alle disse ordene:

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.

  • 6HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.

  • 4Han skrev på tavlene slik det sto første gang: de ti ordene som Herren talte til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.

  • 12Herren sa til Moses: Kom opp til meg, opp på fjellet, og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene, loven og budet som jeg har skrevet for å undervise dem.

  • 1Herren sa til Moses:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

  • 5Herren talte til Moses og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

  • 18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,

  • 9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.