5 Mosebok 4:33
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du har hørt det, og likevel levd?
Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
Has any people heard the voice of God speaking out of the fire, as you have heard, and lived?
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Om et Folk har hørt Guds Røst talende midt ud af Ilden, saasom du, du har hørt, og er blevet ved Live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
that a nacion hath herde the voyce of God speakinge out of fyre as thou hast herde, and yet lyued?
that a people hath herde ye voyce of God speake out of the fyre (as thou hast herde) & yet liued.
Did euer people heare the voyce of God speaking out of the middes of a fire, as thou hast heard, and liued?
Dyd euer any people heare the voyce of God speakyng out of the middes of a fire, as thou hast hearde, and yet lyued?
Did [ever] people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Hath a people heard the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, thou -- and doth live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Has any people ever gone on living after hearing the voice of God out of the heart of the fire as you did?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Have a people ever heard the voice of God speaking from the middle of fire, as you yourselves have, and lived to tell about it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.
32Spør nå om de første dagene som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
35Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
10Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen til meg, så vil jeg la dem høre mine ord, for at de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de lærer sine barn det.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
8Ja, du har sagt det i mine ører; jeg hørte lyden av dine ord.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
7Herrens røst slår ut flammer av ild.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
7For hvilket stort folk har guder som er dem så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi roper til ham?
4Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, kjenn min makt.
19de store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
3Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre, til denne dag.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
4Men dere som holder dere til Herren deres Gud, dere er alle i live i dag.
30Når du er i nød og alle disse tingene rammer deg, i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og høre på hans røst.
2Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
21«Hvem er som ditt folk Israel? Et eneste folk på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn med store og skremmende gjerninger, ved å drive ut folkeslagene foran ditt folk, som du fridde ut fra Egypt.»
12Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
2De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.
23«Og hvem er som ditt folk, Israel, det ene folket på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn og for å gjøre store og skremmende ting for dere og for ditt land, for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypt, fra folkene og deres guder?»
29For vår Gud er en fortærende ild.
33Har gudene til folkene berget hver sitt land fra Assyrias konges hånd?
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.