2 Mosebok 14:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 13:21-22 : 21 Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt. 22 Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
  • 2 Mos 32:34 : 34 Og nå: Gå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men når jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.»
  • 4 Mos 20:16 : 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • 2 Mos 14:24 : 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.
  • 2 Mos 23:20-21 : 20 Se, jeg sender en engel foran deg for å verne deg på veien og for å føre deg til stedet som jeg har gjort i stand. 21 Vokt deg for ham og hør på hans røst! Gjør ikke opprør mot ham, for han vil ikke tilgi overtredelsene deres; mitt navn er i ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.

    24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.

    25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»

  • 81%

    20Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.

    21Herren gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

    22Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.

  • 78%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.

  • 76%

    15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.

    16Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.

    17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.

    18På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Alle de dagene skyen ble liggende over boligen, ble de værende i leiren.

    19Når skyen ble liggende lenge over boligen, i mange dager, holdt israelittene fast ved Herrens påbud og brøt ikke opp.

    20Hendte det at skyen bare var noen få dager over boligen, slo de leir på Herrens ord, og på Herrens ord brøt de opp.

    21Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.

    22Enten det var to dager, en måned eller mange dager: når skyen ble liggende over boligen, ble israelittene værende i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 75%

    36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine reiser.

    37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.

    38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild i den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.

  • 12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.

  • 12For dere skal ikke gå ut i hast og ikke flykte, for Herren går foran dere, og Israels Gud går bak dere.

  • 23For min engel skal gå foran deg og føre deg til amorittene, hetittene, perisittene, kanaaneerne, hevittene og jebusittene, og jeg vil utrydde dem.

  • 14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.

  • 72%

    17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

    18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.

  • 15Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.

  • 2De brøt opp fra Refidim, kom til Sinai-ørkenen og slo leir i ørkenen. Israel slo leir der, rett foran fjellet.

  • 20Se, jeg sender en engel foran deg for å verne deg på veien og for å føre deg til stedet som jeg har gjort i stand.

  • 2Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 30HERREN deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt, mens dere så på.

  • 71%

    2Si til israelittene: Dere skal vende om og slå leir ved Pi-Hakirot, mellom Migdol og sjøen. Rett foran Baal-Safon skal dere slå leir ved sjøen.

    3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»

  • 29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

  • 71%

    17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.»

    18«Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg blir herliggjort på Farao, på vognene hans og på rytterne hans.»

  • 39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

  • 71%

    9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon.

    10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 34Og nå: Gå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men når jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.»

  • 10Når hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, reiste hele folket seg og bøyde seg ned, hver ved inngangen til sitt telt.

  • 34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.

  • 7Denne arme ropte, og Herren hørte; han frelste ham ut av alle hans trengsler.

  • 19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.