2 Mosebok 33:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
  • 2 Mos 24:10 : 10 De så Israels Gud. Under hans føtter var det noe som et gulvverk av safir, klart som selve himmelen.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet og bor i et utilnærmelig lys, som intet menneske har sett eller kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • 5 Mos 5:24 : 24 Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
  • Dom 6:22 : 22 Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Dom 13:22 : 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
  • Hebr 1:13 : 13 Men til hvem av englene har han noen gang sagt: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter»?
  • Åp 1:16-17 : 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt, tveegget sverd, og ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft. 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    21Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen.

    22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi.

    23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.

  • 77%

    28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.

    29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.

  • 75%

    11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.

    12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»

    13Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.

    15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.

    16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.

    17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Han sa: La meg få se din herlighet!

    19Han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og kunngjøre Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.

  • 73%

    2Vær klar til morgenen. Gå opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.

    3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet; heller ikke småfe og storfe skal beite foran det fjellet.

  • 73%

    4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.

  • 8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?

  • 73%

    18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.

    19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.

    20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder.

    21Folket ble stående langt borte, men Moses nærmet seg det tette mørket der Gud var.

    22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue et menneske blant dem som bor i landet der alt tar slutt.

  • 24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.

  • 20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

  • 71%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser for fjellet og hellig det.

    24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.

  • 71%

    31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

    32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.

    33Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»

  • 30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

  • 20Men de må ikke gå inn for å se de hellige tingene når de blir dekket til; ellers dør de.

  • 52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.

  • 6Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet,

  • 4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.

  • 2Moses alene skal nærme seg Herren; de andre skal ikke nærme seg, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.

  • 3Du skal ikke ha andre guder enn meg.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 27Ham skal jeg se for meg selv; mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. Mitt indre fortæres i mitt bryst.

  • 22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.

  • 21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).

  • 12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved kanten av det. Hver den som rører ved fjellet, skal straffes med døden.

  • 15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.

  • 22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,