Dommernes bok 6:17
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Og han sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon replied, 'If I have found favor in your sight, give me a sign that it is really you speaking to me.'
Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
Da sagde han til ham: Kjære, dersom jeg har fundet Naade for dine Øine, da gjør mig et Tegn, at du er den, der taler med mig.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
And he said unto him, If now I have found grace in your sight, then show me a sign that you talk with me.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
He sayde vnto him: Yf I haue foude grace in thy sighte, then make me a token, that it is thou, which speakest with me:
And he answered him, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, then shewe me a signe, that thou talkest with me.
And he aunswered him: Oh, yf I haue founde grace in thy syght, than shew me a a signe, that it is thou that talkest with me:
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
He said to him, If now I have found favor in your sight, then show me a sign that it is you who talk with me.
And he saith unto Him, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, then Thou hast done for me a sign that Thou art speaking with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
So he said to him, If now I have grace in your eyes, then give me a sign that it is you who are talking to me.
He said to him, "If now I have found favor in your sight, then show me a sign that it is you who talk with me.
Gideon said to him,“If you really are pleased with me, then give me a sign as proof that it is really you speaking with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
13Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: La meg få se din herlighet!
19Han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og kunngjøre Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,
5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.
19Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor miskunn mot meg ved å la meg leve. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene; ulykken kan nå meg, og jeg dør.
7Når disse tegnene kommer over deg, så gjør det som byr seg for hånden, for Gud er med deg.
17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
8Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
39Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
19Men bli nå dere også her i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil tale med meg.
25Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
13Men han sa: «Å, Herre, send heller en annen!»