Dommernes bok 6:36
Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon sa til Gud: «Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon said to God, 'If you are truly going to use me to save Israel as you have promised,
Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Og Gideon sagde til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min Haand, ligesom du haver sagt,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
And Gideon said unto God, If you will save Israel by my hand, as you have said,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
Gideon sa til Gud: ‘Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
And Gedeon sayde vnto God: Yf thou wilt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast saide,
Then Gideon said vnto God, If thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast sayd,
And Gedeon sayd vnto God: Yf thou wilt saue Israel by myne hand, as thou hast sayd:
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said,
Gideon said to God, If you will save Israel by my hand, as you have spoken,
And Gideon saith unto God, `If Thou art Saviour of Israel by my hand, as Thou hast spoken,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken,
And Gideon said unto God, If thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken,
Then Gideon said to God, If you are going to give Israel salvation by my hand, as you have said,
Gideon said to God, "If you will save Israel by my hand, as you have spoken,
Gideon said to God,“If you really intend to use me to deliver Israel, as you promised, then give me a sign as proof.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
39Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
40Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.»
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører abiesrittene.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen som tilhører faren din, den andre oksen, den sju år gamle. Riv ned Baal-alteret som er farens, og hogg ned Asjera-pålen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne borgen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du hogger ned.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
6Men lederne i Sukkot sa: «Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?»
7Da sa Gideon: «Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.
35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i hornene, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og lettet, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
16Og nå: Dersom dere har handlet i sannhet og redelighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter hans henders gjerning,
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
7Så dine kjære kan bli berget: Frels med din høyre hånd og svar meg!
3Ellers river han som en løve livet mitt i stykker, sliter det opp, og det er ingen som redder.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.