Dommernes bok 12:3
Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Og da jeg så at dere ikke frelste meg, satte jeg mitt liv på spill og drog over mot Ammons barn, og HERREN ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da i dag opp til meg for å stride mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
"When I saw that you would not help, I risked my own life and crossed over to fight against the Ammonites, and the Lord gave them into my hand. Why have you come to fight against me today?"
Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
Der jeg saae, at du ikke vilde frelse, da satte jeg mit Liv i min Haand og drog over til Ammons Børn, og Herren gav dem i min Haand; og hvorfor komme I op til mig paa denne Dag at stride imod mig?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
And when I saw that you did not deliver me, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: why then have you come up to me this day, to fight against me?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
Now whan I sawe yt there was no helper, I put my soule in my honde, and wente agaynst the children of Ammon, and the LORDE delyuered them in to my hande. Wherfore come ye vp to me, to fighte agaynst me?
So when I sawe that ye deliuered me not, I put my life in mine hands, and went vpon the children of Ammon: so the Lord deliuered them into mine handes. Wherefore then are ye come vpon me nowe to fight against me?
And when I sawe that ye deliuered me not, I put my lyfe in my handes, and went vpon the children of Ammon, and the Lorde deliuered them into my handes: Wherfore then are ye come vppon me nowe, to fight against me?
And when I saw that ye delivered [me] not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand: why then are you come up to me this day, to fight against me?
and I see that thou art not a saviour, and I put my life in my hand, and pass over unto the Bene-Ammon, and Jehovah giveth them into my hand -- and why have ye come up unto me this day to fight against me?'
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
So when I saw that there was no help to be had from you, I put my life in my hand and went over against the children of Ammon, and the Lord gave them into my hands: why then have you come up to me this day to make war on me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand. Why then have you come up to me this day, to fight against me?"
When I saw that you were not going to help, I risked my life and advanced against the Ammonites, and the LORD handed them over to me. Why have you come up to fight with me today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
6da sa de til ham: Si Sjibbolet! Men han sa: Sibbolet – han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen av Efraim.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – selv om Herren deres Gud er kongen deres.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
12Også da sidonerne, Amalek og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, frelste jeg dere fra deres hånd.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
1Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
3Dere har selv sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkeslagene foran dere; for Herren deres Gud er den som har kjempet for dere.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
19Han sa: «De var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»