Dommernes bok 8:1
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa Efraims menn til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte på oss da du drog ut for å stride mot midianittene? Og de kranglet heftig med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
Og de Mænd af Ephraim sagde til ham: Hvad er det for en Ting, du har gjort os, at du ikke kaldte os, der du gik at stride imod Midianiterne? og de kivede stærkt med ham.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim say unto him, `What `is' this thing thou hast done to us -- not to call for us when thou didst go to fight with Midian?' and they strive with him severely;
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han svarte dem: «Hva har jeg vel gjort nå i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?»
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, de som dere hånte meg med da dere sa: ‘Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi dine utmattede menn brød?’»
16Han tok byens eldste, ørkentorner og tistler og lot mennene i Sukkot få kjenne dem.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
12Da sto noen menn av Efraims overhoder fram: Asarja, sønn av Jojanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai; de gikk imot dem som kom fra hæren.
13De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
5Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
6Men lederne i Sukkot sa: «Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?»
7Da sa Gideon: «Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»
8Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, og i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
8Så kom de tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol. Brødrene spurte dem: «Hva har dere å fortelle?»
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:
9Efraims sønner, væpnet bueskyttere, vendte ryggen på kampens dag.
27Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell, og israelittene dro ned fra fjellet sammen med ham; han gikk foran dem.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå munnen din, du som sa: Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham? Er ikke dette det folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og lettet, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
3Da sa Moses til folket: Utrust blant dere menn til krigstjeneste, så de drar mot Midjan for å fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.