Dommernes bok 12:1
Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
Og Efraims menn samlet seg og drog nordover og sa til Jefta: Hvorfor drog du over for å stride mot Ammons barn uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. De sa til Jefta: "Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi skal brenne huset ditt ned over hodet på deg!"
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»
The men of Ephraim were called together, crossed northward, and said to Jephthah, "Why did you go to fight against the Ammonites without calling us to go with you? We will burn your house down on top of you in fire!"
En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
Og hver Mand af Ephraim blev sammenkaldt og gik over mod Norden, og de sagde til Jephthah: Hvorfor gik du over til at stride imod Ammons Børn, og kaldte os ikke at gaae med dig? vi ville brænde dit Huus over dig med Ild.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
And the men of Ephraim gathered together, and went northward, and said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and did not call us to go with you? We will burn your house over you with fire.
And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og de sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne huset ditt ned over hodet på deg.
Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
Nå kom mennene fra Efraim sammen, tok opp våpen og dro over til Safon. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å føre krig mot ammonittene uten å sende bud til oss for å bli med? Nå vil vi sette fyr på huset ditt over deg.
And they of Ephraim made insurreccion, & wente northwarde, & sayde vnto Iephthae: Wherfore wetest thou to the battayll agaynst the children of Ammon, & hast not called vs, that we mighte go with the? We wil burne thy house and the with fyre.
And the me of Ephraim gathered themselues together, and went Northwarde, and saide vnto Iphtah, Wherefore wentest thou to fight against the children of Ammon, and diddest not call vs to goe with thee? we will therefore burne thine house vpon thee with fire.
And the men of Ephraim gathered them selues together, & went northwarde, & sayd vnto Iephthah: Wherfore wentest thou to fight against the children of Ammon, and dyddest not call vs to go with thee? we will therfore burne thine house vpon thee with fire.
¶ And the men of Ephraim gathered themselves together, and went northward, and said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thine house upon thee with fire.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? we will burn your house on you with fire.
And the men of Ephraim are called together, and pass over northward, and say to Jephthah, `Wherefore has thou passed over to fight against the Bene-Ammon, and on us hast not called to go with thee? thy house we burn over thee with fire.'
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
And the men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said unto Jephthah, Wherefore passedst thou over to fight against the children of Ammon, and didst not call us to go with thee? we will burn thy house upon thee with fire.
Now the men of Ephraim came together and took up arms and went over to Zaphon; and they said to Jephthah, Why did you go over to make war against the children of Ammon without sending for us to go with you? Now we will put your house on fire over you.
The men of Ephraim were gathered together, and passed northward; and they said to Jephthah, "Why did you pass over to fight against the children of Ammon, and didn't call us to go with you? We will burn your house around you with fire!"
Civil Strife Mars the Victory The Ephraimites assembled and crossed over to Zaphon. They said to Jephthah,“Why did you go and fight with the Ammonites without asking us to go with you? We will burn your house down right over you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
6da sa de til ham: Si Sjibbolet! Men han sa: Sibbolet – han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen av Efraim.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
1Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
2Han svarte dem: «Hva har jeg vel gjort nå i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?»
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
12Da sto noen menn av Efraims overhoder fram: Asarja, sønn av Jojanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai; de gikk imot dem som kom fra hæren.
13De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.