2 Samuelsbok 14:31
Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
Da brøt Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?
Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
Da reiste Joab seg, kom til Absalom i huset hans, og sa: «Hvorfor satte dine tjenere ild på åkeren min?»
Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
Joab reiste seg og gikk til Absaloms hus og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt min jord i brann?'
Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
Then Joab arose, went to Absalom’s house, and said to him, 'Why have your servants set my field on fire?'
Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
Da stod Joab op og kom til Absalom i Huset, og sagde til ham: Hvorfor satte dine Tjenere Ild paa det Stykke, som hører mig til?
Then Joab arose, and came to Absalom unto his house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?
Joab reiste seg og kom til Absalom i huset hans og spurte: "Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?"
Then Joab arose, and came to Absalom at his house, and said to him, Why have your servants set my field on fire?
Then Joab arose, and came to Absalom unto his house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?
Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
Da reiste Joab seg og kom til Absalom i huset og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
Then Ioab gat him vp, and came to Absalom in to the house, and sayde vnto him: Wherfore haue thy seruauntes set fire vpon my pece of londe?
Then Ioab arose, & came to Absalom vnto his house, & sayd vnto him, Wherefore haue thy seruants burnt my field with fire?
Then Ioab arose, and came to Absalom vnto his house, and sayd vnto him: Wherfore haue thy seruauntes burnt my fielde with fire?
Then Joab arose, and came to Absalom unto [his] house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?
Then Joab arose, and came to Absalom to his house, and said to him, Why have your servants set my field on fire?
And Joab riseth and cometh unto Absalom in the house, and saith unto him, `Why have thy servants burned the portion that I have with fire?'
Then Joab arose, and came to Absalom unto his house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?
Then Joab arose, and came to Absalom unto his house, and said unto him, Wherefore have thy servants set my field on fire?
Then Joab came to Absalom in his house and said to him, Why have your servants put my field on fire?
Then Joab arose, and came to Absalom to his house, and said to him, "Why have your servants set my field on fire?"
Then Joab got up and came to Absalom’s house. He said to him,“Why did your servants set my portion of field on fire?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
10En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»