2 Samuelsbok 17:5
Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
Men Absalom sa: Kall også arkitten Husjai hit, og la oss høre hva han har å si.
Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
Absalom sa: «Kall også på Husai, arkitten, og la oss høre hva han har å si.»
Da sa Absalom: Kall nå også Hushai, arkiten, så vi får høre hva han sier.
Absalom sa: Tilkall Husai, arkitten, så vi kan høre hva han har å si også.
Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
Da sa Absalom: «Kall nå også Hushai fra Arkit, så vi kan høre hva han har å si.»
Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
Men Absalom sa: 'Kall også Hushai, arkitten, så vi kan høre hva han mener.'
Then Absalom said, 'Summon Hushai the Archite as well, so we may hear what he has to say.'
Da sa Absalom: 'Kall også på Husai arkitten, og la oss høre hva han har å si.'
Da sagde Absalom: Kjære, kald ogsaa ad Husai, den Architer, og lader os høre, hvad han, endogsaa han, haver at sige.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Så sa Absalom: Kall også på Akjitten Husai, og la oss høre hva han har å si.
Then Absalom said, Call Hushai the Archite also, and let us hear what he says likewise.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Da sa Absalom: Kall også nå på Hushai, arkittens mann, og la oss høre hva han sier.
Men Absalom sa: 'Kall også på Husaj arkitten, så hører vi hva han har å si.'
Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
Da sa Absalom: Send bud på Hushai, arkitten, og la oss høre hva også han har å si.
But Absalom sayde: I praye you call Chusai the Arachite also, and let vs heare what he sayeth therto.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let vs heare likewise what he sayth.
Then sayde Absalom: Cal nowe Husai the Arachite also, and let vs heare lykewyse what he sayth.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he says.
And Absalom saith, `Call, I pray thee, also for Hushai the Archite, and we hear what `is' in his mouth -- even he.'
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then Absalom said, Now send for Hushai the Archite, and let us give ear to what he has to say.
Then Absalom said, "Now call Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he says."
But Absalom said,“Call for Hushai the Arkite, and let’s hear what he has to say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Se, der er også de to sønnene deres hos dem: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.