2 Samuelsbok 17:13
Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel dra tau til den byen; så drar vi den ned til bekken, til det ikke finnes der en eneste stein.
Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned i dalen, til det ikke finnes så mye som en liten stein igjen der.
'Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra dit med tau, og vi skal rive byen ned til dalen, så det ikke blir igjen én stein.'
Og hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen. Vi vil dra den ned til elven, så det ikke finnes en eneste liten stein der.»
Videre, hvis han har søkt tilflukt i en by, skal hele Israel ta med rep til byen, og vi vil dra den inn i elven, til ikke en eneste stein er igjen.
Om han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel bruke tau for å dra byen ned i dalen, til ikke en liten stein er igjen.
Hvis han drar seg tilbake til en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned til dalen, så ikke en eneste liten stein blir funnet der.
Om han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra denne byen til elven med tau, til det ikke er igjen en eneste stein der.
Og skulle han innta en by, da skal hele Israel hente tau og trekke den ned i elven, inntil ikke en eneste liten stein er å finne der.
Om han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra denne byen til elven med tau, til det ikke er igjen en eneste stein der.
'Hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bære tau til byen, og vi vil dra den ned til dalen, slik at det ikke blir funnet en stein der.'
'If he retreats into a city, all Israel will bring ropes to that city, and we will pull it into the valley until not even a pebble remains.'
Hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel ta med seg tau til den byen, og vi vil dra den til bekken inntil det ikke finnes en stein igjen.'
Men om han samles til en Stad, da skal al Israel bære Reb til den samme Stad, og vi ville drage den ned til Bækken, indtil at der ikke findes end en liden Steen (af den).
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there be not one small stone found there.
Og om han har tatt seg inn i en by, skal hele Israel bringe tau til den byen, og vi vil dra den til elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
Moreover, if he has entered into a city, then all Israel shall bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there is not one small stone found there.
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there be not one small stone found there.
Og hvis han flykter til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen, og dra den til elven, slik at det ikke finnes en eneste liten stein der.
Og om han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til byen, og vi skal dra den til elven, så det ikke blir funnet en stein der.'
Og hvis han har trukket seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen, og vi vil dra den ned i elven, inntil det ikke finnes en liten stein der.
Og hvis han har gått inn i en by, da la hele Israel ta sterke tau til den byen, og vi vil dra den ned til dalen, til det ikke er en stein tilbake der.
But yf he resorte in to a cite, then shal all Israel cast roapes aboute the same cite, and drawe it in to the riuer, so that there shal not one stone of it be founde
Moreouer if he be gotten into a citie, then shall all the men of Israel bring ropes to that citie, and we will draw it into the riuer, vntill there be not one small stone founde there.
Moreouer, if he be gotten into a towne, then shall al the men of Israel bring ropes to that citie, and we will drawe it into the riuer, vntil ther be not one small stone founde there.
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there be not one small stone found there.
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there not be one small stone found there.
And if unto a city he is gathered, then they have caused all Israel to bear unto that city ropes, and we have drawn it unto the brook till that there hath not been found there even a stone.'
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there be not one small stone found there.
Moreover, if he be gotten into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there be not one small stone found there.
And if he has gone into some town, then let all Israel take strong cords to that town, and we will have it pulled into the valley, till not one small stone is to be seen there.
Moreover, if he be gone into a city, then shall all Israel bring ropes to that city, and we will draw it into the river, until there isn't one small stone found there."
If he regroups in a city, all Israel will take up ropes to that city and drag it down to the valley, so that not a single pebble will be left there!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
10Da vil selv den tapreste, han som har et løvehjerte, helt miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger, og at det er tapre menn med ham.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han ennå levde, hadde Absalom tatt og reist seg den søylen som står i Kongedalen. For han sa: "Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd." Han gav søylen navn etter seg selv, og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
31Folket som var der inne, førte han ut og satte dem til arbeid med sager, med jernhakker og jernøkser, og han lot dem arbeide i teglovnene. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.