2 Samuelsbok 17:8
Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.
Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
Husjai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige krigere og bitre i sjelen, som en bjørn i marken som er frarøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
'Du kjenner din far og hans menn; de er tapre og bitre i sjelen, som en bjørn som har mistet ungene sine. Din far er en erfaren kriger og tillater ikke å tilbringe natten med folket.'
Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn; de er sterke og svært sinte, som en bjørn som har mistet sine unger; din far er en kriger, han vil ikke være sammen med folket.
Du kjenner din far og mennene hans, de er sterke og bitre som en bjørn hvis unger er røvet på marken. Dessuten er din far en kriger og vil ikke bli hos folket i natt.
Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
For, sa Hushai, du vet hvordan din far og hans menn er – de er sterke krigere, men de vil opphisse seg, som en bjørn som har mistet sine unger på marken; din far er jo en krigersk mann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
'Du kjenner din far og hans menn. De er sterke krigere og bitre i ånden, som en bjørn som har mistet sine unger i marken. Din far er en mann av krig, og han vil ikke bli overnattende blant folket.'
Hushai continued, 'You know your father and his men; they are mighty warriors and bitter in spirit, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is an experienced fighter, and he will not spend the night with the troops.'
Husai sa videre: 'Du kjenner din far og hans menn, at de er modige og bitre i sjelen, som en binne i marken som har mistet ungene sine. Din far er også en krigsmann og vil ikke bli med folket om natten.'
Og Husai sagde: Du, du kjender din Fader og hans Mænd, at de ere vældige, og at de ere bittre i Sindet som en Bjørn, hvem Ungerne røves fra paa Marken; (dertil) er og din Fader en Krigsmand og skal ikke blive inat over hos Folket.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they be mighty men, and they be chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
For, sa Husai, du vet at din far og hans menn er dyktige krigere, og at de er sinte i sinnet, som en bjørn som er blitt frarøvet sine unger på marken. Din far er en krigsvant mann, og han vil ikke overnatte med folket.
For, said Hushai, you know your father and his men, that they are mighty men, and are angry in their minds, as a bear robbed of her cubs in the field: and your father is a man of war, and will not lodge with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they be mighty men, and they be chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai fortsatte, Du kjenner din far og hans menn, at de er tapre menn, og de er ferske i sinnene, som en binne som er fratatt sine unger på marken; og din far er en krigsmann, og vil ikke tilbringe natten blant folket.
Du kjenner din far og hans menn; de er krigere, og de er bitre som en bjørn som har mistet ungene sine på marken. Din far er en stridsmann som ikke overnatter blant folket.
Husai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er oppbrakte i sinnet, som en bjørn som er fratatt ungene sine i marken; og din far er en krigsmann som ikke vil holde seg blant folket.
Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
And Chusai sayde morouer: Thou knowest thy father well and his men, that they are stronge and of a wrothfull stomack, euen as a Beer that is robbed of hir yonge ones in the felde, Thy father also is a man of warre, and wyl not be necliget with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father, and his men, that they be strong men, and are chafed in minde as a beare robbed of her whelps in the fielde: also thy father is a valiant warrier, and will not lodge with the people.
For sayde Husai, thou knowest thy father & his men howe that they be strong men, and they be chased in their mindes, and are euen as a Beare robbed of her whelpes in the fielde: Thy father is a man also practised in warre, and wil not lodge with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they [be] mighty men, and they [be] chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father [is] a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said moreover, You know your father and his men, that they are mighty men, and they are fierce in their minds, as a bear robbed of her cubs in the field; and your father is a man of war, and will not lodge with the people.
And Hushai saith, `Thou hast known thy father and his men, that they `are' heroes, and they are bitter in soul as a bereaved bear in a field, and thy father `is' a man of war, and doth not lodge with the people;
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said further, You have knowledge of your father and his men, that they are men of war, and that their feelings are bitter, like those of a bear in the field whose young ones have been taken from her: and your father is a man of war, and will not take his night's rest with the people;
Hushai said moreover, "You know your father and his men, that they are mighty men, and they are fierce in their minds, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai went on to say,“You know your father and his men– they are soldiers and are as dangerous as a bear out in the wild that has been robbed of her cubs. Your father is an experienced soldier; he will not stay overnight with the army.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
10Da vil selv den tapreste, han som har et løvehjerte, helt miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger, og at det er tapre menn med ham.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»