2 Samuelsbok 17:4
Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.
Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Og Absalom likte godt dette rådet, og også alle de eldste i Israel.
Dette rådet så bra ut i Absaloms og alle Israels eldste øyne.
Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Alle disse ordene gled Absalom og Israels eldste.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Dette forslaget syntes Absalom og alle Israels eldste var godt.
This plan seemed good in the eyes of Absalom and all the elders of Israel.
Rådet syntes godt for Absalom og alle de eldste av Israel.
Og det Ord var ret for Absaloms Øine og for alle de Ældstes Øine i Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste godt.
Dette syntes Absalom og alle Israels eldste var et godt forslag.
Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
Forslaget var godt i Absaloms og Israels eldste menn sine øyne.
Absalom thought that good, and so dyd all the Elders in Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the Elders of Israel.
And the saying pleased Absalom wel and al the elders of Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
The saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
And the thing is right in the eyes of Absalom, and in the eyes of all the elders of Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
And the saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
And the saying was pleasing to Absalom and to the responsible men of Israel.
The saying pleased Absalom well, and all the elders of Israel.
This seemed like a good idea to Absalom and to all the leaders of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
4Dette syntes både kongen og hele forsamlingen var rett.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
4Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
4Hele forsamlingen sa at det skulle gjøres slik, for dette var rett i hele folkets øyne.
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
25I hele Israel fantes det ingen mann som kunne roses for sitt utseende som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke lyte på ham.