2 Krønikebok 30:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Dette syntes både kongen og hele forsamlingen var rett.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 13:4 : 4 Hele forsamlingen sa at det skulle gjøres slik, for dette var rett i hele folkets øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Hele forsamlingen sa at det skulle gjøres slik, for dette var rett i hele folkets øyne.

  • 5De vedtok å kunngjøre i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at folk skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud; for den var ikke blitt feiret av mange slik det står skrevet.

  • 75%

    1Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse om å komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.

    2Kongen, hans stormenn og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden.

    3For de kunne ikke holde den på den tiden; prestene hadde ikke helliget seg nok, og folket var ennå ikke samlet i Jerusalem.

  • 36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

  • 4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.

  • 21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.

  • 23Hele forsamlingen besluttet å feire ytterligere sju dager, og de feiret sju dager med glede.

    24For Hiskia, kongen i Juda, ga forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe, og stormennene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Mange prester helliget seg.

    25Og hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land, og de som bodde i Juda.

    26Det var stor glede i Jerusalem; for siden dagene da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.

  • 30Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.

  • 4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.

  • 21Kongen bød hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok.

  • 72%

    1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle som bodde i Jerusalem fulgte ham – prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.

  • 12Også i Juda var Guds hånd virksom og ga dem ett hjerte, så de gjorde etter det kongen og stormennene hadde påbudt ved Herrens ord.

    13Det samlet seg i Jerusalem en stor mengde for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en svært stor forsamling.

  • 27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,

  • 29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

    30Sammen med alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene, hele folket, både store og små, gikk kongen opp til Herrens hus. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.

  • 36Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde gjort i stand for folket, for dette skjedde brått.

  • 4Han sa til folket, til dem som bodde i Jerusalem, at de skulle gi den fastsatte delen til prestene og levittene, så de kunne vie seg til Herrens lov.

  • 22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.

  • 3Alle israelittene samlet seg hos kongen ved festen; det var den sjuende måneden.

  • 16Slik ble all Herrens tjeneste ordnet den dagen: påsken ble feiret, og brennoffer ble lagt på Herrens alter, etter kong Josjias påbud.

    17Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og høytiden med de usyrede brødene i sju dager.

    18En slik påske var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke alle Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.

  • 2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.

  • 32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin til dette. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, Herren, deres fedres Gud.

  • 4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.

  • 9Folket gledet seg over deres frivillige gave, for de gav til Herren av et helt hjerte; også kong David gledet seg med stor glede.

  • 10Slik ble tjenesten ordnet. Prestene sto på sine poster og levittene i sine avdelinger, etter kongens påbud.

  • 3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.

  • 15De samlet brødrene sine, helliget seg og kom etter kongens påbud, i samsvar med Herrens ord, for å rense Herrens hus.

  • 10Alle lederne og hele folket gledet seg; de kom og la det i kisten helt til den ble full.

  • 18Det dere, du og dine brødre, finner for godt å gjøre med det som blir igjen av sølvet og gullet, skal dere gjøre etter deres Guds vilje.

  • 37Forslaget syntes godt i faraos øyne og i øynene på alle tjenerne hans.

  • 33Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

  • 4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.

  • 36De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og til landshøvdingene i provinsen Vest-Eufrat, og de gav sin støtte til folket og til Guds hus.

  • 3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.

  • 17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.

  • 8Drikkingen foregikk etter forordning: Ingen skulle tvinges; for slik hadde kongen gitt påbud til alle hushovmestrene i huset sitt, at de skulle gjøre etter enhver manns ønske.

  • 32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.

  • 5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.