I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
I hver provins og i hver by, hvor enn kongens ord og hans lov kom, var det glede og jubel for jødene, fest og en god dag. Mange av folkene i landet gikk over til jødedommen, for frykten for jødene hadde falt over dem.
I hver provins og i hver by, overalt der kongens bud og forordning nådde frem, var det glede og fryd blant jødene, med fest og høytid. Og mange av landets folk ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
I hver provins og by, hvor enn kongens befaling og forordning nådde, var det glede og fryd blant jødene, en fest og en feiring. Mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde grepet dem.
I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
Og i hver provins, og i hver by, hvor kongens befaling og dekret kom, hadde jødene glede og fryd, fest og en god dag. Og mange av folkene i landet sluttet seg til jødedommen; for frykten for jødene falt over dem.
I hver provins og by hvor kongens befaling og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og gode dager, og mange av folkene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde kommet over dem.
Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans lov nådde frem, var det glede og jubel blant jødene, en fest og en god dag. Mange av folkeslagene i landet sluttet seg til jødene, for frykt for jødene hadde falt over dem.
Og i hver provins og i hver by hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og lykke, et festmåltid og en god dag. Og mange blant folket i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekret nådde fram, var jødenes liv preget av glede og fest, for de opplevde en dag med stor jubel. Mange av landets folk ble jøder, for de ble grepet av frykt for jødene.
Og i hver provins og i hver by hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og lykke, et festmåltid og en god dag. Og mange blant folket i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.
På hver eneste provins og i hver by hvor kongens befaling og dekret nådde, ble det glede og fryd hos jødene, fest og høytidsdag. Mange blant folkeslagene i landet ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.
In every province and every city where the king's command and decree reached, the Jews had joy and gladness, a feast and a holiday. And many of the peoples of the land became Jews, for fear of the Jews had fallen upon them.
Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
Og i alle og ethvert Landskab, og i alle og enhver Stad, til hvilket Sted Kongens Ord og hans Lov ankom, var Glæde og Fryd iblandt Jøderne, Gjæstebud og gode Dage; og mange af Folkene i Landet bleve Jøder, thi Frygt for Jøderne var falden paa dem.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had joy and gladns, a feast and a good day. And many of the people of the land became Jews; for the fear of the Jews fell upon them.
Og i hver provins og by hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, hadde jødene glede og fryd, holdt fest og en god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
And in every province and every city, wherever the king's command and his decree came, the Jews had joy, gladness, a feast, and a good day. And many of the people of the land became Jews, for the fear of the Jews fell upon them.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had joy and gladness, a feast and a good day. And many of the people of the land became Jews; for the fear of the Jews fell upon them.
I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekretet nådde, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt over dem.
og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.
Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt på dem.
Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness and joy, a feast and a good day. And many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen upon them.
And in all londes and cities, in to what places so euer the kynges worde and commaundemet reached, there was ioye & myrth, prosperite and good dayes amonge the Iewes: in so moch that many of the people in the londe became of the Iewes beleue, for the feare of the Iewes came vpon them.
Also in all and euery prouince, and in al & euery citie & place, where the Kings commandement and his decree came, there was ioy and gladnes to the Iewes, a feast and good day, and many of the people of the land became Iewes: for the feare of the Iewes fell vpon them.
In all prouinces and cities into what places soeuer the kinges word and commaundement reached, there was ioy and mirth, a feaste and good dayes among the Iewes: insomuch, that many of the people in ye lande became Iewes, for the feare of the Iewes came vpon them.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had joy and gladness, a feast and a good day. And many of the people of the land became Jews; for the fear of the Jews fell upon them.
In every province, and in every city, wherever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness and joy, a feast and a good day. Many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen on them.
and in every province and province, and in every city and city, the place where the word of the king, even his law, is coming, gladness and joy `are' to the Jews, a banquet, and a good day; and many of the peoples of the land are becoming Jews, for a fear of the Jews hath fallen upon them.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness and joy, a feast and a good day. And many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen upon them.
And in every province, and in every city, whithersoever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness and joy, a feast and a good day. And many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen upon them.
And in every part of the kingdom and in every town, wherever the king's letter and his order came, the Jews were glad with great joy, and had a feast and a good day. And a great number of the people of the land became Jews: for the fear of the Jews had come on them.
In every province, and in every city, wherever the king's commandment and his decree came, the Jews had gladness, joy, a feast, and a good day. Many from among the peoples of the land became Jews; for the fear of the Jews was fallen on them.
Throughout every province and throughout every city where the king’s edict and his law arrived, the Jews experienced happiness and joy, banquets and holidays. Many of the resident peoples pretended to be Jews, because the fear of the Jews had overcome them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene på de kongelige ridedyrene dro ut i all hast, drevet fram av kongens ord. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene; denne mannen Mordekai ble større og større.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, som de ville.
16De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå om jødene det som synes godt i deres øyne, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
28Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
16Da gikk folket ut og hentet, og de laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus og i gårdsrommene, i gårdsrommene ved Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
18Han leste opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det er fastsatt.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
25Og hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land, og de som bodde i Juda.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
10Han sa til dem: Gå, spis fete retter og drikk søte drikker, og send porsjoner til dem som ikke har noe forberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke sorgfulle, for gleden i Herren er deres styrke.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
36De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og til landshøvdingene i provinsen Vest-Eufrat, og de gav sin støtte til folket og til Guds hus.
10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og godt likt av de fleste av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.