Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen, da kongens bud og forordning skulle settes i verk, den dagen jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem – men det ble snudd, så jødene fikk makt over dem som hatet dem –
I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
I den tolvte måneden, kjent som måneden Adar, på den trettende dagen i samme måned, da kongens ordre og hans dekret nærmet seg gjennomføring, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen da kongens ord og hans lov trådte i kraft, skulle Jødenes fiender herske over dem. Men det viste seg at Jødene selv fikk makten over sine hatere.
I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).
I den tolvte måneden, altså måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og påbud skulle settes i verk, håpet jødenes fiender å få makt over dem. Men det ble snudd omvendt, og jødene fikk makt over dem som hatet dem.
På den trettende dagen i måneden Adar, da kongens ord og lov skulle utføres, og dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, ble rollen snudd, og det var jødene som fikk makt over sine fiender.
On the thirteenth day of the twelfth month, the month of Adar, the king’s decree and command were to be carried out. On the day the enemies of the Jews had hoped to dominate them, the situation was reversed, and the Jews gained mastery over those who hated them.
På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
Og i den tolvte Maaned, det er Adar Maaned, paa den trettende Dag i den samme (Maaned), der Kongens Ord og hans Lov kom, at det skulde skee, paa den Dag, Jødernes Fjender ventede at herske over dem, — men det vendte sig om, at Jøderne, de selv herskede over deres Hadere —
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemi of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen, når kongens befaling og dekret skulle settes ut i livet, dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det snudd om, slik at jødene fikk overmakten over dem som hatet dem.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's command and his decree came to be executed, on the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned around, so the Jews had power over those who hated them;)
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, that is, the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them,(though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
In the twolueth moneth, that is the moneth Adar, vpon the thyrtenth daye, which the kinges worde and comaundement had appoynted, that it shulde be done, eue vpon ye same daie yt the enemies shulde haue destroyed the Iewes to haue oppressed them, it turned contrary wise, euen yt the Iewes shulde subdue their enemies.
So in the twelft moneth, which is the moneth Adar, vpon the thirteenth daye of the same, when the Kings commandement and his decree drew neere to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer them (but it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them)
In the twelfth moneth (that is the moneth Adar) vpo the thirteenth day of the same, when the kinges worde and commaundement drue neare to be put in execution, in the day that the enemies of the Iewes hoped to haue power ouer the, it turned contrary: for the Iewes had rule ouer them that hated them.
¶ Now in the twelfth month, that [is], the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, in the day that the enemies of the Jews hoped to have power over them, (though it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them;)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over those who hated them),
And in the twelfth month -- it `is' the month of Adar -- on the thirteenth day of it, in which the word of the king, even his law, hath come to be done, in the day that the enemies of the Jews had hoped to rule over them, and it is turned that the Jews rule over those hating them --
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the same, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to have rule over them, (whereas it was turned to the contrary, that the Jews had rule over them that hated them,)
Now on the thirteenth day of the twelfth month, which is the month Adar, when the time came for the king's order to be put into effect, on the very day when the haters of the Jews had been hoping to have rule over them; though the opposite had come about, and the Jews had rule over their haters;
Now in the twelfth month, which is the month Adar, on the thirteenth day of the month, when the king's commandment and his decree drew near to be put in execution, on the day that the enemies of the Jews hoped to conquer them, (but it was turned out the opposite happened, that the Jews conquered those who hated them),
The Jews Prevail over Their Enemies In the twelfth month(that is, the month of Adar), on its thirteenth day, the edict of the king and his law were to be executed. It was on this day that the enemies of the Jews had supposed that they would gain power over them. But contrary to expectations, the Jews gained power over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
15Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
16De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover følger de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
9Hvis det er godt i kongens øyne, la det skrives at de skal utryddes. Så skal jeg veie ut ti tusen talenter sølv til dem som skal utføre arbeidet, for å bringe det inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og gav den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9og Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaizata,
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på de drepte i borgen Susa lagt fram for kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, som de ville.
6I borgen Susa drepte og utryddet jødene fem hundre menn
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
1Dette hendte i de dagene da kong Xerxes var konge – den Xerxes som hersket fra India til Kusj – over hundre og tjuesju provinser.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
3I det tredje regjeringsåret holdt han et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere: hæren fra Persia og Media, adelsmennene og lederne for provinsene, som var samlet hos ham.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
10Den sjuende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i nærvær av kong Xerxes,
16Ester ble tatt inn til kong Xerxes, til hans kongepalass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
6I Ahasveros’ regjeringstid, i begynnelsen av hans styre, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –