Nehemja 6:19

Norsk lingvistic Aug 2025

De talte også om hans gode sider foran meg og brakte mine ord videre til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 6:9 : 9 For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
  • Neh 6:13 : 13 Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven, roser den onde, men de som holder loven, setter seg opp mot dem.
  • Jes 37:10-14 : 10 «Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’ 11 Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet? 12 Har gudene til de folkene som mine fedre ødela, berget dem – Gosan, Haran, Resef og Eden-folkene i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok brevene ut av hendene på sendebudene og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
  • Joh 7:7 : 7 Verden kan ikke hate dere; men den hater meg, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.
  • Joh 15:19 : 19 Var dere av verden, ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, og fordi jeg har utvalgt dere ut av verden, hater verden dere.
  • Apg 4:18-21 : 18 De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud. 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. 21 Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
  • 1 Joh 4:5 : 5 De er av verden. Derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.

    17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.

    18For mange i Juda var bundet til ham ved ed; han var svigersønn til Sjekanja, Aras sønn, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, Berekjas sønn.

  • Neh 6:1-14
    14 vers
    82%

    1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –

    2da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.

    3Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg forlater det og kommer ned til dere?»

    4De sendte meg det samme budskapet fire ganger, og hver gang svarte jeg på samme måte.

    5Den femte gangen sendte Sanballat sin tjener til meg med et åpent brev i hånden, slik som før.

    6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»

    7«Du har også satt opp profeter som skal utrope om deg i Jerusalem: ‘Det er konge i Juda!’ Nå blir dette meldt til kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»

    8Jeg sendte da bud tilbake: «Slikt som du sier, har ikke hendt; det er av ditt eget hjerte du finner på dette.»

    9For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!

    10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»

    11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»

    12Da forsto jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.

    13Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.

    14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.

  • 72%

    9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.

  • 71%

    7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

    8Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.

  • 4Før dette var presten Eljasjib, som hadde ansvaret for kamrene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.

  • 70%

    18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?

  • 69%

    9Herrens ord kom til meg og sa:

    10Ta imot fra de bortførte, fra Heldai og fra Tobija og fra Jedaia! Samme dag skal du selv gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, de som er kommet fra Babel.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • Neh 4:3-4
    2 vers
    68%

    3Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.

    4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.

  • 16Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.

  • 2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.

  • 9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, for å unngå hånen fra folkeslagene, våre fiender?»

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    67%

    7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.

    8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.

  • 28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.

  • 2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.

  • 5Min pakt med ham var liv og fred; det gav jeg ham. Og det var en pakt som krevde ærefrykt: han fryktet meg, og for mitt navn var han slått av ærefrykt.

  • 14På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.

  • 12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.

  • 13Jeg er glemt fra hjertet som en død; jeg er blitt som et knust kar.

  • 6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av elven, Sjetar-Bosenai og hans medarbeidere, afarsekitterne som var på den andre siden av elven, sendte til kong Dareios.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    65%

    2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.

  • 15slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!

  • 8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.

  • 16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.

  • 6Så nå, Tattenai, stattholderen i provinsen Vest-Eufrat, Setar-Bosnai og deres kolleger, afarsakittene som er i provinsen Vest-Eufrat: Hold dere borte derfra.

  • 6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.