Nehemja 7:2
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
ga jeg min bror Hanani og Hananja, borgherren, ansvar over Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg ga befaling til Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten i Jerusalem, som var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten over borgområdet i Jerusalem, til å ha tilsyn der, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
I put my brother Hanani and Hananiah, the commander of the fortress, in charge of Jerusalem, because he was a faithful man who feared God more than most people.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Og jeg befoel Hanani, min Broder, og Hananja, Slottets Fyrste i Jerusalem, thi han var som en trofast Mand og frygtede Gud fremfor Mange.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man and feared God above many.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
And I comaunded my brother Hanam, and Hanama the ruler of the palace at Ierusalem: for he was a faithfull man, and feared God more then dyd many other
Then I commanded my brother Hanani and Hananiah the prince of the palace in Ierusalem (for he was doubtlesse a faithfull man, and feared God aboue many)
And I commaunded my brother Hanani, and Hanania the ruler of the castle at Hierusalem, (for he was a faithfull man, and feared God more then did many other)
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he [was] a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
and I charge Hanani my brother, and Hananiah head of the palace, concerning Jerusalem -- for he `is' as a man of truth, and fearing God above many --
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I made my brother Hanani, and Hananiah, the ruler of the tower, responsible for the government of Jerusalem: for he was a man of good faith, fearing God more than most.
that I put my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, in charge of Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I then put in charge over Jerusalem my brother Hanani and Hananiah the chief of the citadel, for he was a faithful man and feared God more than many do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
4Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
5Min Gud la det på mitt hjerte å samle de fornemme, lederne og folket for å la dem registrere seg etter slekt. Jeg fant slektsboken over dem som først hadde dratt opp, og der fant jeg skrevet:
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
13Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja av levittene over forrådskamrene, og under dem Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som trofaste, og det var deres oppgave å dele ut til sine brødre.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
40Så stod de to takkekorene i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne sammen med meg,
14For du blir sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov som er i din hånd,
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
4Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene til Hanan, Jigdaljas sønn, Guds mann, som ligger ved siden av kammeret til lederne, over kammeret til Maaseja, Sjallums sønn, dørvokteren ved terskelen.
16Da sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, en annen Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var ledere, og etter Jojarib og Elnatan, som var menn med innsikt.
17Jeg gav dem pålegg til Iddo, lederen på stedet Kasifja. Jeg la ord i munnen på dem, så de skulle tale til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne på Kasifja, om å sende oss tjenere til vår Guds hus.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
30Etter ham utbedret Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, sønn av Salaf, den sjette, en annen strekning. Etter ham utbedret Mesjullam, sønn av Berekja, rett foran kammeret sitt.
15De tidligere landshøvdingene før meg hadde tynget folket. De tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
19De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du overlevere fullt og helt for Guds ansikt i Jerusalem.
12De bar trofast inn gaven, tienden og de hellige tingene. Over dem hadde levitten Konanja tilsyn, og hans bror Sjimi var nestleder.
13Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var tilsynsmenn under Konanja og hans bror Sjimi, etter pålegg fra kong Hiskia og Asarja, lederen for Guds hus.
24Hananja, Elam og Antotja,
7De to andre avdelingene, alle som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt i Herrens hus for kongen.
26Rehum, Hasjabna, Maaseja.
7de som kom med Serubabel: Jesjua, Nehemja, Asarja, Re’amja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana. Tallet på menn av Israels folk:
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Sjerebja, Hasjabja og sammen med dem ti av deres brødre.
20Av Immers sønner: Hanani og Sebadja.
7Men de skal ikke kreve regnskap av dem for pengene som blir lagt i deres hender, for de handler trofast.»
7«Du har også satt opp profeter som skal utrope om deg i Jerusalem: ‘Det er konge i Juda!’ Nå blir dette meldt til kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen i Juda, og sa til ham: "Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd."
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
23Alt som etter himmelens Guds vilje skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres omhyggelig, for at ikke vrede skal ramme kongens rike og hans sønner.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.
14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
7Ved siden av dem utbedret Melatja fra Gibeon og Jadon fra Meronot, mennene fra Gibeon og Mispa, et område under stattholderens myndighet i Transeufrat.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
10Og levittene: Jesjua, sønn av Asanja, Binnui av Henadads sønner, Kadmiel.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus:
30Jeg renset dem for alt fremmed og satte ordninger for prestene og levittene, hver på sin post.
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei. Jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, oppå muren, over Tårnet med ovnene og fram til den brede muren,
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
31Jeg førte Judas ledere opp på muren og stilte opp to store takkekor og prosesjoner. Den ene gikk til høyre på muren mot Møkkporten.