Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.
Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
Jeg gikk inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som hadde stengt seg inne. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg — om natten kommer de for å drepe deg.
En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.
Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined to his home. He said, "Let us meet in the house of God, inside the temple, and let us close the temple doors, for they are coming to kill you—by night they are coming to kill you."
En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
Der jeg, jeg kom i Semajas Huus, Søn af Delaja, Mehetabeels Søn, og han var indelukket, da sagde han: Lad os forsamles i Guds Huus, midt i Templet, og lukke Templets Døre, thi de maatte komme for at slaae dig ihjel, ja de maatte komme om Natten for at slaae dig ihjel.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Afterward I came to the house of Shemaiah the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; indeed, at night they will come to kill you.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I came vnto ye house of Semaia ye sonne of Delaia the sonne of Mechetabeel, & he had shut him selfe within, & sayde: Let us come together in to ye house of God, eue vnto ye myddes of ye teple, & sparre ye dores of ye teple: for they wyl come to slaye ye, yee eue in the night wyl they come to put the to death.
And I came to the house of Shemaiah the sonne of Delaiah the sonne of Mehetabeel, and he was shut vp, and he said, Let vs come together into the house of God in the middes of the Temple, and shut the doores of the Temple: for they will come to slay thee: yea, in the night will they come to kill thee.
And I came vnto the house of Semaia the sonne of Delaia, the sonne of Mehetabeel, & he had shut him selfe within, and saide: Let vs come together in the house of God, euen vnto the middest of the temple, & shut the doores of the temple, for they wyll come to slay thee, yea euen in the night wyll they come to put thee to death.
¶ Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who [was] shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you.
And I have entered the house of Shemaiah son of Delaiah, son of Mehetabeel -- and he is restrained -- and he saith, `Let us meet at the house of God, at the inside of the temple, and we shut the doors of the temple, for they are coming in to slay thee -- yea, by night they are coming in to slay thee.'
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went to the house of Shemaiah, the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us have a meeting in the house of God, inside the Temple, and let the doors be shut: for they will come to put you to death; truly, in the night they will come to put you to death.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut in at his home; and he said, "Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple; for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you."
Then I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel. He was confined to his home. He said,“Let’s set up a time to meet in the house of God, within the temple. Let’s close the doors of the temple, for they are coming to kill you. It will surely be at night that they will come to kill you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»
12Da forsto jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.
14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
9For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
2da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
3Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg forlater det og kommer ned til dere?»
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
6Mens alt dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettitoende året til Artaxerxes, Babylons konge, hadde jeg kommet til kongen, og ved slutten av noen dager fikk jeg tillatelse av kongen.
7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
9Herrens ord kom til meg og sa:
10Ta imot fra de bortførte, fra Heldai og fra Tobija og fra Jedaia! Samme dag skal du selv gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, de som er kommet fra Babel.
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Også dette: Kom meg i hu, min Gud, og ha miskunn med meg etter din store godhet.
4Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene til Hanan, Jigdaljas sønn, Guds mann, som ligger ved siden av kammeret til lederne, over kammeret til Maaseja, Sjallums sønn, dørvokteren ved terskelen.
14På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
19Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
7«Du har også satt opp profeter som skal utrope om deg i Jerusalem: ‘Det er konge i Juda!’ Nå blir dette meldt til kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
5Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge borgene hennes.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
40Så stod de to takkekorene i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne sammen med meg,
24Ånden kom i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.»
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
6til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe trevirke og huggen stein fra steinbruddene, for å sette huset i stand.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og deres kolleger, dro de i all hast til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og våpen.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
12Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
6Jesjana-porten ble satt i stand av Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodja. De la bjelkene på den og satte inn dørene, låsene og stengene.
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.