Nehemja 2:16
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært eller hva jeg hadde gjort. Ennå hadde jeg ikke fortalt noe til jødene, prestene, stormennene, forstanderne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og Forstanderne vidste ikke, hvor jeg var gaaen hen, eller hvad jeg gjorde; og for Jøderne og Præsterne og de Ypperste og Forstanderne og de Øvrige, som gjorde Gjerningen, havde jeg ikke hidindtil tilkjendegivet det.
And the rulers kw not whither I went, or what I did; ither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
And the rulers did not know where I had gone, or what I had done; I had not yet told it to the Jews, the priests, the nobles, the rulers, or the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
And ye rulers knewe not whither I wete, or what I dyd: for hither to had I not tolde the Iewes & the prestes, the councelers & the rulers, & the other yt laboured in the worke,
And the rulers knewe not whither I was gone, nor what I did, neither did I as yet tell it vnto the Iewes, nor to the Priestes, nor to the noble men, nor to the rulers, nor to the rest that laboured in the worke.
And the rulers knewe not whyther I went or what I dyd: neither dyd I as yet tel it vnto the Iewes, to the priestes, to the noble men, to the rulers, and to the other that laboured in the worke.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told [it] to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
And the prefects have not known whither I have gone, and what I am doing; and to the Jews, and to the priests, and to the freemen, and to the prefects, and to the rest of those doing the work, hitherto I have not declared `it';
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the chiefs had no knowledge of where I had been or what I was doing; and I had not then said anything to the Jews or to the priests or the great ones or the chiefs or the rest of those who were doing the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
The officials did not know where I had gone or what I had been doing, for up to this point I had not told any of the Jews or the priests or the nobles or the officials or the rest of the workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
15De tidligere landshøvdingene før meg hadde tynget folket. De tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
2da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
3Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg forlater det og kommer ned til dere?»
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
16Også den gangen sa jeg til folket: Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem. Om natten skal de være vakt for oss, og om dagen skal de arbeide.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
8Jeg gir også påbud om hva dere skal gjøre med disse jødenes eldste når de bygger dette Guds huset: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Vest-Eufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir stanset.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
6Mens alt dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettitoende året til Artaxerxes, Babylons konge, hadde jeg kommet til kongen, og ved slutten av noen dager fikk jeg tillatelse av kongen.
7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
10Jeg fikk også vite at levittenes parter ikke var blitt gitt dem. Da drog både levittene og sangerne som gjorde tjenesten, hver til sin åker.
1Da muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»
12Da forsto jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
6Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
13La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Vi slo leir der i tre dager. Jeg gikk gjennom folket og prestene, men blant Levis sønner fant jeg ingen der.
16Da sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, en annen Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var ledere, og etter Jojarib og Elnatan, som var menn med innsikt.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
5Ved siden av dem utbedret tekoittene, men deres fornemme menn ville ikke bøye nakken under arbeidet for sine ledere.
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
26Dette var i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten Esra, skriveren.
40Så stod de to takkekorene i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne sammen med meg,