Esters bok 8:16
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
Jødene fikk lys, glede, fryd og ære.
Jødene fikk lys, glede, lykke og ære.
For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
For the Jews, there was light and joy, gladness, and honor.
For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
Der var (kommet) et Lys og Glæde for Jøderne, og Fryd og Ære.
The Jews had light, and gladns, and joy, and honour.
Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
Og jødene hadde lys og glede og ære.
but vnto the Iewes there was come light and gladnesse, & ioye & worshippe.
And vnto the Iewes was come light and ioy and gladnes, and honour.
And vnto the Iewes there was come light and gladnesse, ioy and worship.
The Jews had light, and gladness, and joy, and honour.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
to the Jews hath been light, and gladness, and joy, and honour,
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
The Jews had light and gladness, and joy and honor.
And the Jews had light and joy and honour.
The Jews had light, gladness, joy, and honor.
For the Jews there was radiant happiness and joyous honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurerene på de kongelige ridedyrene dro ut i all hast, drevet fram av kongens ord. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig drakt av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
16De øvrige jødene i provinsene i kongens rike samlet seg og forsvarte seg. De fikk ro fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de rørte ikke ved byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
4For Mordekai var blitt stor i kongens palass, og ryktet om ham spredte seg i alle provinsene; denne mannen Mordekai ble større og større.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, som de ville.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
16Da gikk folket ut og hentet, og de laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus og i gårdsrommene, i gårdsrommene ved Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.
17Hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josva, Nuns sønn, hadde israelittene ikke gjort noe slikt helt til den dagen. Gleden var svært stor.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
11Så tok Haman drakten og hesten; han kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg, og han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen vil ære!
12Mordekai vendte tilbake til kongens port. Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
12Da gikk hele folket bort for å spise og drikke, sende porsjoner og glede seg stort, for de hadde forstått de ordene som var blitt gjort kjent for dem.
3Jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og godt likt av de fleste av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
10Han sa til dem: Gå, spis fete retter og drikk søte drikker, og send porsjoner til dem som ikke har noe forberedt. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke sorgfulle, for gleden i Herren er deres styrke.
25Og hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land, og de som bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem; for siden dagene da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
2Du har gjort folket stort, du har gjort gleden stor; de gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg ved innhøstingen, som når de jubler når byttet deles.
3For åket som tynget ham, stangen over skulderen hans og staven fra hans driver har du brutt som på Midians dag.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
4Han viste fram rikdommen og glansen i sitt kongerike og den strålende prakt i sin storhet, i mange dager, hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var til ende, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra stor til liten, i borggården i hagen ved kongens palass.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde gjort kjent for ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene i hele kongeriket til Xerxes, Mordekais folk.
16Og Israels sønner, prestene, levittene og resten av dem som var kommet tilbake fra eksilet, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.
43Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gjort dem virkelig glade. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.