2 Krønikebok 6:3
Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.
Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels menighet, mens de sto der.
Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten av Israel mens hele menigheten sto.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.
Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and blessed the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt og velsignede al Israels Menighed, og al Israels Menighed stod.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
Og kongen vendte seg til hele Israels menighet og velsignet dem. Og hele Israels menighet sto.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel; and all the congregation of Israel stood.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.
Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot hele Israel, som sto samlet.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
And the kynge turned his face, and blessed all the congregacion of Israel: for the whole cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel (for all the Congregation of Israel stoode there )
And the king turned his face and blessed the whole congregation of Israel, & all the congregation of Israel stoode.
And the king turned his face, and blessed the whole congregation of Israel: and all the congregation of Israel stood.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel, and the whole assembly of Israel is standing,
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
54Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og bønnfallelsen, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt med hendene utstrakt mot himmelen.
55Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han lovte. Ikke ett eneste ord har falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
11Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.
12Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
13Salomo hadde nemlig laget en bronseplattform og satt den midt i forgården, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, og idet han knelte, vendt mot hele Israels forsamling, rakte han hendene opp mot himmelen.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen
9Lovet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.»
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket sa: Amen! Lov Herren!
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
48Ja, slik sa også kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, og mine øyne har sett det!
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
8Velsignet være Herren, din Gud, som hadde sin glede i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe for alltid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.
3Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.
3Hele forsamlingen sluttet pakt i Guds hus med kongen. Han sa til dem: Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.
62Kongen og hele Israel med ham bar fram slaktoffer for Herren.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
6Han kalte på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
20Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.
29«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!» mens de løftet hendene. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.
26Sangerne gikk først, etter dem harpespillerne, midt iblant unge kvinner som slo på tamburiner.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
2Løft hendene mot helligdommen og lov Herren!
3Må Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord.
29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
48Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
6Stor er hans herlighet ved din seier; prakt og majestet legger du på ham.
23Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter sin far David. Han hadde fremgang, og hele Israel adlød ham.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.