2 Samuelsbok 7:29
«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»
«Og nå, vær villig og velsign din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.»
La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt ansikt til evig tid. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse være din tjeners hus velsignet for alltid.
Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.
Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det står til evig tid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.
Så vær nå så god og velsign din tjener, så hans hus kan bestå for alltid foran ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt det, og ved din velsignelse skal din tjener bli velsignet for alltid.»
Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.
Derfor ber jeg deg om å velsigne huset til din tjener, så det kan fortsette for alltid foran deg; for du, Herre Gud, har talt det; og med din velsignelse skal huset til din tjener bli velsignet for alltid.
La det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, slik at det kan bestå for alltid foran deg. For du, Herre Gud, har talt. Og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
«Så la det nå behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det skal bestå for evig for deg; for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse la din tjener sitt hus bli velsignet for evig.»
La det derfor nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bli værende for alltid foran deg, for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for alltid.
Måtte det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det er for dine øyne til evig tid. For du, Herre Gud, har lovet det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid."
Now therefore, please bless the house of your servant, that it may continue forever before you. For you, O Lord GOD, have spoken, and with your blessing shall the house of your servant be blessed forever.
Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
Saa begynd nu og velsign din Tjeners Huus, at det maa blive evindeligen for dit Ansigt; thi du, Herre, Herre! du har talet det, og med din Velsignelse skal din Tjeners Huus velsignes i Evighed.
Therefore now let it please thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee: for thou, O Lord GOD, hast spoken it: and with thy blessing let the house of thy servant be blessed for ever.
La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har sagt det; og med din velsignelse, la din tjeners hus bli velsignet for evig.
Therefore now let it please you to bless the house of your servant, that it may continue forever before you: for you, O Lord GOD, have spoken it: and with your blessing let the house of your servant be blessed forever.
Therefore now let it please thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee: for thou, O Lord GOD, hast spoken it: and with thy blessing let the house of thy servant be blessed for ever.
la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig foran deg; for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
Begynn da og velsign din tjeners hus, så det kan bestå for evig foran deg, for du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse er din tjeners hus velsignet for evig.»
så la det nå behage deg å velsigne din tjeneres hus, at det kan fortsette for evig foran deg; for du, O Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeneres hus bli velsignet for evig.
Må det nå være din glede å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig inför deg: (for du, Herre Gud, har sagt det,) og måtte din velsignelse være over din tjeners huslinje for alltid!
Begynne now therfore, and blesse yi seruauntes house, that it maye be before the for euer, for thou LORDE God thine awne selfe hast spoken it: and with thy blessynge shal thy seruauntes house be blessed for euer.
Therefore nowe let it please thee to blesse the house of thy seruant, that it may continue for euer before thee: for thou, O Lord God, hast spoken it: and let the house of thy seruant be blessed for euer, with thy blessing.
Therefore nowe let it please thee to blesse the house of thy seruaunt, that it may continue for euer before thee: for thou Lorde God hast spoken it, and with thy blessyng let the house of thy seruaunt be blessed for euer.
Therefore now let it please thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee: for thou, O Lord GOD, hast spoken [it]: and with thy blessing let the house of thy servant be blessed for ever.
now therefore let it please you to bless the house of your servant, that it may continue forever before you; for you, Lord Yahweh, have spoken it: and with your blessing let the house of your servant be blessed forever.
And now, begin and bless the house of Thy servant, to be unto the age before Thee, for Thou, Lord Jehovah, hast spoken, and by Thy blessing is the house of Thy servant blessed -- to the age.'
now therefore let it please thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee; for thou, O Lord Jehovah, hast spoken it: and with thy blessing let the house of thy servant be blessed for ever.
now therefore let it please thee to bless the house of thy servant, that it may continue for ever before thee; for thou, O Lord Jehovah, hast spoken it: and with thy blessing let the house of thy servant be blessed for ever.
So may it be your pleasure to give your blessing to the family of your servant, so that it may go on for ever before you: (for you, O Lord God, have said it,) and may your blessing be on your servant's family line for ever!
Now therefore let it please you to bless the house of your servant, that it may continue forever before you; for you, Lord Yahweh, have spoken it. Let the house of your servant be blessed forever with your blessing."
Now be willing to bless your servant’s dynasty so that it may stand permanently before you, for you, O Sovereign LORD, have spoken. By your blessing may your servant’s dynasty be blessed on into the future!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
26«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
27«Og nå har du behaget å velsigne din tjeners hus, så det kan stå fast for alltid for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.»
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
28«Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet. Du har talt denne gode ting til din tjener.»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
20«Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.»
21«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet der du sa: Mitt navn skal være der. Hør den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
18«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storheten for å gjøre kjent alle de store gjerningene.»
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
8Herren vil befale velsignelsen å være med deg i dine forrådshus og i alt du setter hendene til, og han vil velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige bønn som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
2Velsignet være Herrens navn fra nå og til evig tid!
7Jeg vil stadfeste hans kongedømme til evig tid, hvis han holder fast ved å gjøre mine bud og mine lover, slik som i dag.
24Herren velsigne deg og bevare deg.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og vend deres hjerte mot deg.
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
5Må Herren velsigne deg fra Sion! Må du se Jerusalems lykke alle dine levedager.
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket sa: Amen! Lov Herren!
17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
5Levittene Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Serebja, Hodija, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lovsang.
7da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg ga fedrene deres, fra eldgammel tid og til evig tid.