2 Krønikebok 6:19
Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans bønnfallelse, HERRE min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn.
Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.
Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
'Yet have regard for the prayer and the plea of Your servant, LORD my God, to listen to the cry and the prayer which Your servant prays before You.
Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
Men vend dit Ansigt til din Tjeners Bøn og til hans ydmyge Begjæring, Herre, min Gud! at høre paa det Raab og paa den Bøn, som din Tjener beder for dit Ansigt,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
Have respect therefore to the prayer of your servant, and to his supplication, O LORD my God, to listen to the cry and the prayer which your servant prays before you:
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
Likevel, vend ditt hjerte til din tjeners bønn og bønnebegjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen din tjener ber foran deg,
But turne the vnto the prayer of thy seruaunt, and to his supplicacio (O LORDE my God) that thou mayest heare the thankesgeuynge and prayer, which thy seruaunt maketh before the,
But haue thou respect to the prayer of thy seruant, and to his supplication, O Lord my God, to heare the crye and prayer which thy seruant prayeth before thee,
Let it be thy pleasure therfore to turne to the prayer of thy seruaunt and to his supplication O Lorde my God, to hearken vnto the voyce and prayer whiche thy seruaunt prayeth before thee,
Have respect therefore to the prayer of thy servant, and to his supplication, O LORD my God, to hearken unto the cry and the prayer which thy servant prayeth before thee:
Yet have you respect to the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
`And Thou hast turned unto the prayer of Thy servant, and unto his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and unto the prayer that Thy servant is praying before Thee,
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Yet have thou respect unto the prayer of thy servant, and to his supplication, O Jehovah my God, to hearken unto the cry and to the prayer which thy servant prayeth before thee;
Still, let your heart be turned to the prayer of your servant and to his prayer for grace, O Lord my God, and give ear to the cry and the prayer which your servant makes before you;
Yet have respect for the prayer of your servant, and to his supplication, Yahweh my God, to listen to the cry and to the prayer which your servant prays before you;
But respond favorably to your servant’s prayer and his request for help, O LORD my God. Answer the desperate prayer your servant is presenting to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet der du sa: Mitt navn skal være der. Hør den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
30Hør den inderlige bønnen fra din tjener og ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet. Ja, du, hør i himmelen, der du bor. Hør og tilgi!
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
21Ja, hør på din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet! Hør i himmelen, der du bor! Ja, hør og tilgi.
38og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i landet dit de er ført som fanger, og de ber vendt mot landet sitt som du ga fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
39da hør du i himmelen, fra stedet der du bor, deres bønn og deres inderlige begjæringer, og før deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
26«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
29og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
30da hør du i himmelen, på stedet der du bor, og tilgi. Gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,
31for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
32Også om den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset –
33så hør du i himmelen, fra stedet der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
35så hør i himmelen deres bønn og deres inderlige begjæring, og før deres sak.
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønnfallelse, så du hører dem hver gang de roper til deg.
49så hør i himmelen, der du bor, deres bønn og bønnfallelse og før deres sak.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
6Lytt, HERRE, til min bønn, og gi akt på mine bønner om nåde.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige bønn som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
59Må disse ordene, som jeg har bønnfalt Herren med, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han gir sin tjener og sitt folk Israel rett i deres sak, dag for dag,
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen fra dette stedet.
42fordi de hører om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm – når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43så hør i himmelen, der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle folkene på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk drar ut til krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
45så hør i himmelen deres bønn og bønnfallelse og gi dem rett.
9Vik fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt min gråt.
24Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,
25så hør du i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til den jorden du ga dem og fedrene deres.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storheten for å gjøre kjent alle de store gjerningene.»
38hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
11Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.
9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."
6Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud; bøy ditt øre til meg, hør mine ord.
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
19Men sannelig, Gud har hørt, han har gitt akt på min bønns røst.