1 Kongebok 8:38
hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
og hvilken bønn og inderlig bønn som helst blir båret fram av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner den plagen som ligger på hans eget hjerte og løfter hendene mot dette huset,
hva som helst for bønn og begjæring som kommer fra hvert menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin hjertes plage og løfter hendene mot dette huset –
enhver bønn, enhver bønnfalling som noe menneske eller hele ditt folk Israel matte be, nar de kjenner sitt hjertes plage og rekker sine hender ut mot dette huset —
enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,
Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
da vil enhver bønn, alt rop som enhver eller hele ditt folk Israel fremsetter, når de kjenner smerten i sitt hjerte og rekker ut hendene mot dette huset,
så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir fremsagt av enhver enkeltperson eller hele ditt folk Israel, når de hver for seg kjenner plagen i sitt eget hjerte og strekker ut sine hender mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among all Your people Israel—being aware of the afflictions in their own hearts and spreading out their hands toward this house—
hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sit Hjertes Plage og udbreder sine Hænder til dette Huus,
What prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
enhver bønn og enhver bønn, hvilket som helst menneske eller hele ditt folk Israel som kjenner smerten i sitt eget hjerte, og løfter hendene mot dette huset,
Whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
What prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
hvilken som helst bønn og hvilken som helst bønnebegjæring som måtte gjøres av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver for seg sitt hjertes plage, og løfter sine hender mot dette hus:
enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn og anmodning som er gjort av noen mann eller av hele ditt folk Israel, hver som kjenner sin egen hjertes plage, og sprer sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller forespørsel om din nåde som blir gjort av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, uansett hva hans trøbbel måtte være, hvis hans hender er strukket ut mot dette huset:
who so euer then maketh his prayer and peticion, whether it be eny other men or thy people of Israel (which the are aware of their plage) euery one in his hert, and spredeth out his handes vnto this house:
Then what prayer, and supplication so euer shalbe made of any man or of all thy people Israel, when euery one shall knowe the plague in his owne heart, and stretch foorth his handes in this house,
Then what prayers and supplication soeuer be made of any man, of all thy people Israel, which shall knowledge euery man the plague of his owne heart, and stretch foorth his handes toward this house:
What prayer and supplication soever be [made] by any man, [or] by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, [or] by all your people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that `is' of any man of all Thy people Israel, who know each the plague of his own heart, and hath spread his hands towards this house,
what prayer and supplication soever be made by any man, `or' by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, [or] by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,
25så hør du i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til den jorden du ga dem og fedrene deres.
26Når himmelen blir stengt så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,
27da hør du i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.
28Når det blir hungersnød i landet, når det blir pest, når det blir kornbrann eller meldugg, når det kommer gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i noen av byene deres – hver plage, hver sykdom –
29og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
30da hør du i himmelen, på stedet der du bor, og tilgi. Gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset,
34så hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det landet du gav fedrene deres.
35Når himmelen blir stengt, så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
36så hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la det regne over landet ditt som du gav ditt folk til arv.
37Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrann, meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i landets porter – hvilken plage eller sykdom det så er –
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet der du sa: Mitt navn skal være der. Hør den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
30Hør den inderlige bønnen fra din tjener og ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet. Ja, du, hør i himmelen, der du bor. Hør og tilgi!
31Når en mann synder mot sin neste, og det blir lagt på ham en ed for å la ham sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette huset,
39så hør i himmelen, der du bor, og tilgi, og grip inn og gi hver og en etter alle hans veier, slik du kjenner hans hjerte – for du alene kjenner alle menneskenes hjerter –
40så de må frykte deg alle de dager de lever på den jord som du gav våre fedre.
42fordi de hører om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm – når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43så hør i himmelen, der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle folkene på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk drar ut til krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
45så hør i himmelen deres bønn og bønnfallelse og gi dem rett.
37og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,
38og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i landet dit de er ført som fanger, og de ber vendt mot landet sitt som du ga fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
39da hør du i himmelen, fra stedet der du bor, deres bønn og deres inderlige begjæringer, og før deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
21Ja, hør på din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet! Hør i himmelen, der du bor! Ja, hør og tilgi.
47og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
48og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land der de er bortført, og de ber til deg vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
49så hør i himmelen, der du bor, deres bønn og bønnfallelse og før deres sak.
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de lovbrudd de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem til fange, så de viser dem barmhjertighet.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønnfallelse, så du hører dem hver gang de roper til deg.
9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."
32Også om den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset –
33så hør du i himmelen, fra stedet der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
35så hør i himmelen deres bønn og deres inderlige begjæring, og før deres sak.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppen å fortære landet, og når jeg sender pest blant mitt folk,
14da, dersom mitt folk som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og lege landet deres.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen fra dette stedet.
22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
59Må disse ordene, som jeg har bønnfalt Herren med, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han gir sin tjener og sitt folk Israel rett i deres sak, dag for dag,
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
54Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og bønnfallelsen, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt med hendene utstrakt mot himmelen.
12Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
15Og Hiskia ba til Herren og sa: