2 Krønikebok 6:12
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.
Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.
Så stilte han seg foran HERRENS alter i hele Israels forsamlings påsyn og bredte ut sine hender.
Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
Then Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine;
Så stilte han seg foran Herrens alter, i nærvær av hele Israel.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and spred out his handes:
And the King stoode before the altar of the Lord, in the presence of all the Congregation of Israel, and stretched out his hands,
And the king stoode before the aulter of the Lorde in the presence of all the congregation of Israel, and stretched out his handes:
¶ And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
And he standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth out his hand, --
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
Then he took his place in front of the altar of the Lord, all the men of Israel being present,
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
He stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Der har jeg gjort i stand et sted for paktkisten, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen
23og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
13Salomo hadde nemlig laget en bronseplattform og satt den midt i forgården, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, og idet han knelte, vendt mot hele Israels forsamling, rakte han hendene opp mot himmelen.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
54Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og bønnfallelsen, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt med hendene utstrakt mot himmelen.
55Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
2Løft hendene mot helligdommen og lov Herren!
6Salomo ofret der på bronsealteret for Herrens ansikt, det som hørte til telthelligdommen; han ofret på det tusen brennoffer.
12Da ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen.
29og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
38hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
62Kongen og hele Israel med ham bar fram slaktoffer for Herren.
11Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.
7Salomo helliget midten av forgården foran Herrens hus; for der frambar han brennofferene og fettstykkene av fredsoffrene, fordi bronsealteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på det alteret.
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.
2La min bønn være som røkelse for ditt ansikt, løftingen av mine hender som kveldsoffer.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
32Også om den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset –
2Hør min bønns røst når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ilden ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte tempelet.
26Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
12Da kongen kom fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han opp på alteret og ofret på det.
13Han brente sitt brennoffer og sitt grødeoffer, han helte ut drikkofferet sitt og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret.
13Om du gjør hjertet rede og brer ut hendene til ham,
6Jeg vil vaske mine hender i uskyld, og jeg vil gå rundt ditt alter, Herre,
42fordi de hører om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm – når han kommer og ber vendt mot dette huset,
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!» mens de løftet hendene. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.
10Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
5Kong Salomo og hele Israels menighet, som var samlet hos ham, sto sammen med ham foran paktkisten og ofret småfe og storfe i mengde som ikke kunne telles eller regnes.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
27Så la han alt dette i hendene på Aron og i hendene på sønnene hans, og han svaiet det fram og tilbake som et svingeoffer for Herren.