2 Krønikebok 6:18
Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Kan Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
'But will God indeed dwell with mankind on the earth? Behold, heaven and the highest heavens cannot contain You, much less this house that I have built!
Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
Thi mon Gud skulde sandeligen boe hos Menneskene paa Jorden? see, Himlene og Himlenes Himle kunne ikke omfatte dig, hvor langt mindre dette Huus, som jeg haver bygget!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo sammen med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain you; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd?
Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
Men kan virkelig Gud bo hos menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd.
For thinkest thou that God in very dede dwelleth amonge men vpon earth? Beholde, the heauen and ye heauens of all heauens maye not coteyne the: how shulde then this house do it, which I haue buylded?
(Is it true in deede that God will dwell with man on earth? beholde, the heauens, and the heauens of heauens are not able to conteine thee: how much more vnable is this house, which I haue buylt?)
(And wil God in verie deede dwel with men on earth? Beholde, heauen and heauen aboue all heauens do not contayne thee, howe much lesse the house which I haue buylded?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have built!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
(for is it true? -- God dwelleth with man on the earth! Lo, the heavens, and the heavens of the heavens, do not contain Thee, how much less this house that I have built?)
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But will God in very deed dwell with men on the earth? behold, heaven and the heaven of heavens cannot contain thee; how much less this house which I have builded!
But is it truly possible that God may be housed with men on earth? see, heaven and the heaven of heavens are not wide enough to be your resting-place: how much less this house which I have made:
"But will God indeed dwell with men on the earth? Behold, heaven and the heaven of heavens can't contain you; how much less this house which I have built!
“God does not really live with humankind on the earth! Look, if the sky and the highest heaven cannot contain you, how much less this temple I have built!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
5Men hvem er i stand til å bygge ham et hus? Himmel og himlenes himmel kan jo ikke romme ham! Og hvem er jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne røkelse for hans ansikt?
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpur, karmosin og blått, som kan skjære ut utsmykninger, sammen med de kyndige mennene som er hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David har forberedt.
1Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det mørke.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil la navnet ditt være, så du hører den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
47Men det var Salomo som bygde ham et hus.
48Likevel bor ikke Den Høyeste i templer som er gjort med hender, slik profeten sier:
49Himmelen er min trone, og jorden er fotskammel for mine føtter. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren. Eller hvor er stedet for min hvile?
1Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er skammel for mine føtter. Hva slags hus er det dere vil bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg, for at jeg kan bo der?»
6«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
7Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
9Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
11Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan og helt til Beersjeba, alle Salomos dager.
25«For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.»
8De bosatte seg i landet og bygde deg en helligdom for ditt navn der og sa:
32Også om den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utrakte arm – når de kommer og ber vendt mot dette huset –
33så hør du i himmelen, fra stedet der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud og følger dem, vil jeg stadfeste det ordet jeg talte til David, din far.
13Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
2Huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt.
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din inderlige bønn som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å la mitt navn være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Hallen foran det innerste rommet var førti alen lang.
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
19Det innerste rommet inne i huset gjorde han i stand for å sette der Herrens paktkiste.
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
8Herre, jeg elsker huset der du bor, stedet der din herlighet har sin bolig.
17Det lå David, min far, på hjertet å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved at det lå deg på hjertet.
19Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn, han som skal utgå fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
43så hør i himmelen, der du bor, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle folkene på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
2Kong David reiste seg og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus, et hvilested for paktkisten, Herrens pakt, og en fotskammel for vår Guds føtter; jeg hadde gjort forberedelser for å bygge.