2 Krønikebok 6:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

וְֽאִם־יִנָּגֵ֞ף עַמְּךָ֧ יִשְׂרָאֵ֛ל לִפְנֵ֥י אוֹיֵ֖ב כִּ֣י יֶֽחֶטְאוּ־לָ֑ךְ וְשָׁ֙בוּ֙ וְהוֹד֣וּ אֶת־שְׁמֶ֔ךָ וְהִתְפַּֽלְל֧וּ וְהִֽתְחַנְּנ֛וּ לְפָנֶ֖יךָ בַּבַּ֥יִת הַזֶּֽה׃

Translitterasjon

And-if-yinnāḡēp ʿamməḵā Yiśrāʾēl before ʾôyēḇ because yeḥeṭʾû-to-you, and-šāḇû and-hôḏû ʾeṯ-šəmeḵā and-hiṯpallǝlû and-hiṯḥannǝnû before-you in-habbayiṯ hazzeh.

Grammatikkdetaljer

• *yinnāḡēp*: imperfect, niphal, 3rd person masculine singular - he will be defeated
• *ʿamməḵā*: noun, masculine singular with 2nd person masculine singular suffix - your people
• *Yiśrāʾēl*: proper noun - Israel
• *ʾôyēḇ*: participle, qal, masculine singular - enemy
• *yeḥeṭʾû*: imperfect, qal, 3rd person masculine plural - they will sin
• *šāḇû*: perfect, qal, 3rd person common plural - they have returned, repented
• *hôḏû*: perfect, hiphil, 3rd person common plural - they have confessed, given thanks
• *šəmeḵā*: noun, masculine singular with 2nd person masculine singular suffix - your name
• *hiṯpallǝlû*: perfect, hitpael, 3rd person common plural - they have prayed
• *hiṯḥannǝnû*: perfect, hitpael, 3rd person common plural - they have besought favor
• *habbayiṯ*: noun, masculine singular with definite article - the house
• *hazzeh*: demonstrative adjective, masculine singular - this

Ordbetydninger

• *yinnāḡēp*: be defeated, struck down, smitten
• *ʾôyēḇ*: enemy, foe, adversary
• *yeḥeṭʾû*: sin, miss the mark, offend
• *šāḇû*: return, turn back, repent
• *hôḏû*: confess, acknowledge, give thanks, praise
• *hiṯpallǝlû*: pray, intercede, plead
• *hiṯḥannǝnû*: beg for favor, plead for mercy, make supplication

Andre oversettelser

• Norsk KJV Aug 2025

  Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,

• Norsk KJV Apr 2026

  Og om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt åsyn i dette huset –

• GT, oversatt fra Hebraisk

  hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,

• Norsk King James

  Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Hvis ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender seg om og bekjenner ditt navn og ber og ber om nåde foran deg i dette hus,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Når ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de synder mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset,

• Norsk KJV Feb 2025

  «Og om ditt folk Israel havner i trøbbel for fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om, bekjenner ditt navn, ber til deg og anmoder i dette huset;

• Norsk KJV Mar 2025 v2

  Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Hvis ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset,

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  If Your people Israel are defeated before an enemy because they have sinned against You, and they turn back to You and confess Your name, pray, and make supplication before You in this house,

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Når ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

• Original Norsk Bibel 1866

  Dersom og dit Folk Israel bliver slaget for Fjendens Ansigt, naar de have syndet imod dig, og de omvende sig og bekjende dit Navn og bede, og bede om Naade for dit Ansigt i dette Huus,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And if thy people Israel be put to the worse before the enemy, because they have sinned against thee; and shall return and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• KJV 1769 norsk

  Hvis ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg foran dette huset,

• KJV1611 – Modern English

  And if your people Israel be defeated before the enemy, because they have sinned against you, and shall return and confess your name, and pray and make supplication before you in this house;

• King James Version 1611 (Original)

  And if thy people Israel be put to the worse before the enemy, because they have sinned against thee; and shall return and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• Norsk oversettelse av Webster

  Hvis ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for deg i dette hus,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og anmoder foran deg i dette hus,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og hvis ditt folk Israel blir slått ned foran fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender seg igjen og bekjenner ditt navn, og ber og anroper for ditt ansikt i dette huset;

• Norsk oversettelse av BBE

  Hvis ditt folk Israel blir beseiret i krig på grunn av sin synd mot deg, men de vender seg til deg, priser ditt navn og ber om nåde i dette huset,

• American Standard Version with Strong's Numbers

  And if thy people Israel be smitten down before the enemy, because they have sinned against thee, and shall turn again and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• King James Version with Strong's Numbers

  And if thy people Israel be put to the worse before the enemy, because they have sinned against thee; and shall return and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• Coverdale Bible (1535)

  Whan thy people of Israel is smytte before their enemies (whyle they haue synned agaynst the) and yf they turne vnto the, and knowlege thy name, and make their prayer and intercession before the in this house,

• Geneva Bible (1560)

  And when thy people Israel shalbe ouerthrowen before the enemie, because they haue sinned against thee, and turne againe, and confesse thy Name, and pray, and make supplication before thee in this house,

• Bishops' Bible (1568)

  And if thy people Israel be put to the worse before the enemie, because they haue sinned against thee: Yet if they turne & geue thankes vnto thy name, and make intercession, and pray before thee in this house:

• Authorized King James Version (1611)

  And if thy people Israel be put to the worse before the enemy, because they have sinned against thee; and shall return and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• Webster's Bible (1833)

  If your people Israel be struck down before the enemy, because they have sinned against you, and shall turn again and confess your name, and pray and make supplication before you in this house;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `And if Thy people Israel is smitten before an enemy, because they sin against Thee, and they have turned back and confessed Thy name, and prayed and made supplication before Thee in this house --

• American Standard Version (1901)

  And if thy people Israel be smitten down before the enemy, because they have sinned against thee, and shall turn again and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• American Standard Version (1901)

  And if thy people Israel be smitten down before the enemy, because they have sinned against thee, and shall turn again and confess thy name, and pray and make supplication before thee in this house;

• Bible in Basic English (1941)

  And if your people Israel are overcome in war, because of their sin against you; if they are turned to you again, honouring your name, making prayers and requesting your grace in this house:

• World English Bible (2000)

  "If your people Israel be struck down before the enemy, because they have sinned against you, and shall turn again and confess your name, and pray and make supplication before you in this house;

• NET Bible® (New English Translation)

  “If your people Israel are defeated by an enemy because they sinned against you, then if they come back to you, renew their allegiance to you, and pray for your help before you in this temple,

Henviste vers

• 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.
• 3 Mos 26:37 : 37 De skal snuble, den ene over den andre, som om de flyktet for sverd, men ingen forfølger. Dere skal ikke kunne holde stand mot fiendene deres.
• 3 Mos 26:40-42 : 40 Da skal de bekjenne sin skyld og fedrenes skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og også at de gikk meg imot i fiendskap. 41 Jeg gikk også dem imot i fiendskap og førte dem til deres fienders land. Da skal kanskje deres uomskårne hjerte ydmyke seg, og da skal de gjøre opp for sin skyld. 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske.
• 5 Mos 4:29-31 : 29 Men derfra skal du søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel. 30 Når du er i nød og alle disse tingene rammer deg, i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og høre på hans røst. 31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han vil ikke slippe deg og ikke ødelegge deg og ikke glemme pakten med dine fedre, den han med ed har sluttet med dem.
• 5 Mos 28:25 : 25 Herren skal la deg bli slått for dine fiender. Ad én vei går du ut mot dem, men ad sju veier skal du flykte for dem; du skal bli til skrekk for alle jordens riker.
• 5 Mos 28:48 : 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et åk av jern på nakken din, til han har ødelagt deg.
• 5 Mos 30:1-6 : 1 Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til. 2 Og du skal vende tilbake til Herren din Gud og lyde hans røst, i alt det jeg i dag befaler deg – du og dine barn – av hele ditt hjerte og hele din sjel. 3 Da vil Herren din Gud vende din skjebne og vise deg barmhjertighet; han vil igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg ut blant. 4 Selv om dine bortdrevne er ved himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg. 5 Herren din Gud skal føre deg inn i det landet som fedrene dine tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn fedrene dine. 6 Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og hjertet til dine etterkommere, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, for at du skal leve.
• Jos 7:8 : 8 Å, Herre, hva skal jeg si, når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
• Jos 7:11-12 : 11 Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem. De har tatt av det som var bannlyst, de har til og med stjålet, de har løyet og lagt det blant sine eiendeler. 12 Derfor kan ikke israelittene holde stand mot sine fiender. De vender ryggen til fiendene, for de er kommet i bann. Jeg vil ikke være med dere lenger hvis dere ikke utrydder det som er bannlyst hos dere.
• Dom 2:11 : 11 Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente baalene.
• Dom 2:14-15 : 14 Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender. 15 Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
• 1 Kong 8:33-34 : 33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset, 34 så hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det landet du gav fedrene deres.
• 2 Kong 17:7-9 : 7 Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, bort fra faraos, kongen i Egypt, hånd. De fryktet andre guder 8 og fulgte skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels sønner, og de skikkene som Israels konger hadde innført. 9 Israels barn gjorde i skjul det som ikke var rett mot Herren, sin Gud. De bygde seg offerhauger i alle sine byer, fra vakttårn til befestet by. 10 De reiste seg steinstøtter og Asjera-stolper på hver høy haug og under hvert grønt tre. 11 Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede. 12 De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: «Slikt skal dere ikke gjøre.» 13 Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: «Vend om fra de onde veiene deres! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg bød fedrene deres, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.» 14 Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud. 15 De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte tomme guder og ble selv tomme, og fulgte folkeslagene rundt omkring dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som de. 16 De forlot alle Herrens, sin Guds, bud. De laget seg støpte bilder, to kalver, og de laget en Asjera. De bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket Baal. 17 De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden. De drev med spådom og tegntydning og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte ham til vrede. 18 Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
• Esra 9:5-9 : 5 Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud, 6 og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen. 7 Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag. 8 Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom. 9 For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem. 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud, 11 som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Landet som dere går inn i for å ta i eie, er urent ved folkene i landene og deres avskyelige handlinger. De har fylt det fra ende til annen med sin urenhet. 12 Gi derfor ikke døtrene deres til deres sønner, og ta ikke deres døtre til sønnene deres. Søk ikke deres fred og deres velgang til evig tid, så dere kan være sterke og spise landets gode og la det gå i arv til sønnene deres til evig tid. 13 Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna – 14 skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna? 15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
• Neh 1:8-9 : 8 Kom i hu det ordet du ga din tjener Moses: Dersom dere handler troløst, vil jeg spre dere blant folkene. 9 Men dersom dere vender om til meg og holder mine bud og gjør dem, om de fordrevne blant dere er ved himmelens ytterste grense, vil jeg samle dem derfra og føre dem til stedet som jeg har valgt for å la mitt navn bo der.
• Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg. 2 Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De sto og bekjente sine synder og sine fedres skyld. 3 På sin plass sto de og leste høyt fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; en fjerdedel bekjente de og bøyde seg ned og tilba Herren, deres Gud. 4 På levittenes opphøyde plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani og ropte med høy røst til Herren, deres Gud. 5 Levittene Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Serebja, Hodija, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp, velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lovsang. 6 Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, himlenes himmel og hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du holder alt dette i live, og himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for deg og sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann. 12 I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du gav dem rette dommer og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og du gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud. 17 De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser, 19 forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå. 20 Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke. 22 Du gav dem riker og folk og fordelte dem på regioner. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan. 23 Du gjorde barna deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem til landet du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme inn i og ta i eie. 24 Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogne sisterner, vinmarker og oliventrær og frukttrær i mengde. De åt, ble mette og fete og levde i luksus ved din store godhet. 26 Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser. 27 Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene. 31 Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med. 35 Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det. 37 Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
• Sal 44:10 : 10 Likevel har du forkastet oss og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
• Ordsp 28:13 : 13 Den som skjuler sine overtredelser, lykkes ikke; men den som bekjenner og forlater dem, finner barmhjertighet.
• Jes 63:1-9 : 1 Hvem er han som kommer fra Edom, med blodrøde klær fra Bosra? Han, strålende i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? "Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse." 2 Hvorfor er din drakt rød, og dine klær som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, blant folkene var det ingen med meg. Jeg trampet dem i min vrede og knuste dem i min harme; deres blod sprutet på mine klær, og alle mine klær gjorde jeg urene. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og året for mine gjenløste var kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, og det var ingen som støttet. Da ble min arm meg til frelse, og min vrede var det som støttet meg. 6 Jeg tråkket folkene i min vrede, jeg gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod renne ned på jorden. 7 Jeg vil minnes Herrens miskunn og synge Herrens pris, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter rikdommen av sin miskunn. 8 Han sa: "Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil svike." Og han ble deres frelser. 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid. 10 Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem. 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke. 14 Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg. 16 For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn. 17 Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv. 18 Ditt hellige folk fikk eie det bare en kort tid; våre fiender tråkket din helligdom ned. 19 Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
• Jer 3:12-13 : 12 Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid. 13 Bare erkjenn din skyld: at du har trosset Herren din Gud, at du spredte dine veier for fremmede under hvert grønt tre; men min røst hørte dere ikke, sier Herren.
• Dan 9:3-9 : 3 Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske. 4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud, 5 vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine forskrifter. 6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet. 7 Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg. 8 Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi hørte ikke på HERREN vår Guds røst, så vi vandret ikke etter hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene. 11 Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem. 13 Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet. 14 Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt. 16 Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss. 17 Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre. 18 Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.