2 Samuelsbok 16:20
Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi oss råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi råd om hva vi skal gjøre.»
Then Absalom said to Ahithophel, "Give us your advice. What should we do?"
Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
Da sagde Absalom til Achitophel: Giver I (nu) Raad, hvad vi skulle gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
And Absalom sayde vnto Achitophel: Geue vs youre councell what we shal do?
Then spake Absalom to Ahithophel, Giue counsell what we shall doe.
Then spake Absalom to Ahithophel: Geue counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
And Absalom saith unto Ahithophel, `Give for you counsel what we do.'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then Absalom said to Ahithophel, Give your opinion now, what are we to do?
Then Absalom said to Ahithophel, "Give your counsel what we shall do."
Then Absalom said to Ahithophel,“Give us your advice. What should we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
4Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.