2 Samuelsbok 20:18
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Da sa hun: I gamle dager pleide man å si: La dem spørre i Abel, og så avgjorde de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Hun sa: "De pleide å si i tidligere tider: 'La dem spørre om råd i Abel,' og slik endte saken.
She continued, "In the past, people said, 'Seek advice in Abel,' and that is how matters were settled.
Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
Og hun sagde, sigende: Fordum pleiede man (saaledes) at tale, sigende: Man skal aldeles adspørge i Abel, og saaledes fuldkommede de det.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
She continued, In former times, they used to say, Let them ask counsel at Abel; and so they resolved disputes.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
She sayde: The comonsayenge was somtyme: Who so wyll axe, let him axe at Abel, and so came it to a good ende.
Then shee spake thus, They spake in the olde time, saying, They shoulde aske of Abel; so haue they continued.
Then she spake thus: They spake in the olde tyme, saying, They should aske of Abel: And so haue they continued.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
Then she spoke, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
and she speaketh, saying, `They spake often in former times, saying, Let them diligently ask at Abel, and so they finished.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask `counsel' at Abel: and so they ended `the matter'.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter] .
Then she said, In the old days, there was a saying, Let them put the question in Abel and in Dan, saying, Has what was ordered by men of good faith in Israel ever come to an end?
Then she spoke, saying, "They were used to say in old times, 'They shall surely ask counsel at Abel;' and so they settled it.
She said,“In the past they would always say,‘Let them inquire in Abel,’ and that is how they settled things.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Joab dro gjennom alle Israels stammer til Abel Bet-Maaka og hele Beri. Også de samlet seg og kom etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel Bet-Maaka. De kastet opp en voll mot byen, og den stod an mot yttermuren. Alt folket som var med Joab, arbeidet for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere hit, så vil jeg tale med deg.
17Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
2Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
19Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
20Joab svarte: Langt ifra, langt ifra at jeg skulle sluke eller ødelegge!
21Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
22Kvinnen gikk da til hele folket med sin klokskap. De hogg av hodet til Sjeba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Han blåste i hornet, og da spredte de seg fra byen, hver mann til sine telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
21Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
26Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
19Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.