2 Samuelsbok 16:23
Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
Og rådene som Ahitofel gav i de dagene, var som om en mann hadde spurt Gud om råd. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
Det rådet Ahitofel gav i de dagene, var som når en spør Gud til råds; slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
Akitofels råd, som han ga i de dagene, var som om man spurte om Guds ord. Slik var alle Akitofels råd, både for David og for Absalom.
Rådet som Akhitofel ga i de dager var som om man hadde spurt et ord fra Gud. Slik var alt Akhitofels råd, både for David og for Absalom.
Og Akitofels råd, som han ga på de dagene, var som om en mann hadde rådført seg med Guds ord. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
Og rådene til Ahithophel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel: slik var alle rådene til Ahithophel både med David og med Absalom.
Akitofels råd i de dager var som om man spurte Gud til råds; slik var all Akitofels råd for både David og Absalom.
Rådene som Akitofel ga på den tiden, ble ansett som om en hadde spurt Gud selv om råd. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.
Ahithophels råd den dagen var som om en mann hadde spurt Guds orakel – slik var all hans visdom, både hos David og hos Absalom.
Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.
På den tiden var det slik at Ahitofels råd ble betraktet som om en hadde spurt om Guds ord. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
Now the advice Ahithophel gave in those days was like someone inquiring of God. Such was all of Ahithophel’s advice to both David and Absalom.
Da Akhitofel ga råd i de dager, var det som om en mann spurte Guds ord. Slik var hvert råd av Akhitofel både for David og for Absalom.
Men Achitophels Raad, som han gav i de Dage, var ligesom man havde adspurgt Gud om en Ting; saa var alt Achitophels Raad baade for David og for Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
De rådene Ahitofel ga på den tiden, var som om en mann søkte råd hos Guds orakel. Slik var alle råd Ahitofel ga, både for David og for Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counseled in those days, was as if a man had inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had enquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
Rådene Ahitofel ga i de dager, var som om noen hadde spurt Guds orakel. Slik var alle Ahitofels råd, både for David og for Absalom.
Rådet som Akitofel gav i de dager, var som om noen hadde spurt Guds ord; så var alt Akitofels råd, både for David og for Absalom.
Ahitofels råd, som han ga i de dager, var som om en hadde spurt Guds ord. Slik var alle Ahitofels råd både for David og Absalom.
I de dager ble Ahitofels råd likestilt med å få veiledning fra Gud; slik var de verdsatt både av David og av Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had enquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
At that tyme whan Achitophel gaue a councell, that was euen as yf a man axed councell at God: So were all the councels of Achitophel both with Dauid and with Absalom.
And the counsell of Ahithophel which he counseled in those dayes, was like as one had asked counsell at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with Dauid and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel whiche he counseled in those dayes, was as a man had asked counsel at the oracle of God: euen so was all the counsel of Ahithophel, both with Dauid and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, [was] as if a man had enquired at the oracle of God: so [was] all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
The counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel which he counselled in those days `is' as `when' one inquireth at the word of God; so `is' all the counsel of Ahithophel both to David and to Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
In those days the opinions of Ahithophel were valued as highly as if through him a man might get direction from God; so were they valued by David as much as by Absalom.
The counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
In those days Ahithophel’s advice was considered as valuable as a prophetic revelation. Both David and Absalom highly regarded the advice of Ahithophel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
32Jonatan, Davids onkel, var rådgiver, en forstandig skriftlærd. Jehiel, Hakmonis sønn, var sammen med kongens sønner.
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
7David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden til meg.» Abjatar brakte efoden til David.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
34Elifelet, sønn av Ahasbai, maakatitten; Eliam, sønn av Ahitofel, gilonitten.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
23To år senere hadde Absalom saueklippere ved Baal-Hasor, som ligger ved Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
9David visste at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abjatar: Bring hit efoden.