Josva 2:21
Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Da sa hun: La det være som dere sier! Og hun sendte dem av sted, og de dro bort. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.
Hun sa: La det bli som dere sier. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.
Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
Hun svarte: 'Som dere sier, sånn skjer det.' Hun sendte dem bort, og de dro, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
She said, "Let it be as you say." So she sent them away, and they departed. Then she tied the scarlet cord in the window.
Hun svarte: «La det bli som dere sier.» Så lot hun dem dra, og hun bandt den røde snoren i vinduet.
Og hun sagde: Det skal saa være efter eders Ord; og hun lod dem gaae, og de gik; og hun bandt den Skarlagens Snor i Vinduet.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
Hun sa: 'La det være som dere har sagt.' Så sendte hun dem bort, og de dro. Og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
And she said, According to your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.
Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Og hun sa: La det være som dere sier. Deretter sendte hun dem bort, og de dro; og hun hengte den røde snoren i vinduet.
She sayde: Let it be so as ye saye, and she let the go. And they wente their waye. And she knyt the rose coloured lyne in the wyndowe.
And she answered, According vnto your wordes, so be it: then she sent them away, & they departed, & she bound the red cord in ye window.
And she saide: According vnto your wordes, so be it. And she sent the away, and they departed. And she bounde the red corde in the windowe.
And she said, According unto your words, so [be] it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
She said, According to your words, so be it. She sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she saith, `According unto your words, so it `is';' and she sendeth them away, and they go; and she bindeth the scarlet line to the window.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she said, Let it be as you say. Then she sent them away, and they went; and she put the bright red cord in the window.
She said, "According to your words, so be it." She sent them away, and they departed. She tied the scarlet line in the window.
She said,“I agree to these conditions.” She sent them on their way and then tied the red rope in the window.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
18dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.
19Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
22De gikk og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: «Bring ut mennene som er kommet til deg og som gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
7Mennene forfulgte dem på veien til Jordan, ved vadestedene, og porten ble stengt etter at forfølgerne hadde gått ut.
8Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket
22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen, og før kvinnen ut derfra sammen med alt som tilhører henne, slik dere har sverget henne.
23De unge mennene, speiderne, gikk inn og førte Rahab ut, sammen med faren og moren og brødrene hennes og alt som tilhørte henne. Hele slekten hennes førte de ut og lot dem være utenfor Israels leir.
5Hun svarte henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hadde pålagt henne.
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglringen din, snoren din og staven din som du har i hånden. Han gav dem til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
15Han sa: Hold fram kappen som du har på deg, og hold den fast. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
28Under fødselen rakte den ene ut hånden; jordmoren tok den og bandt en skarlagensrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.
12Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
13Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
16Hun lot kappen ligge hos seg til herren kom hjem.
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fotsid kjortel; slik pleide de ugifte, kongens døtre, å gå kledd. Tjeneren hans førte henne ut og låste døren etter henne.
1Josva, Nuns sønn, sendte fra Sjittim i hemmelighet ut to menn som speidere. Han sa: «Gå og se på landet og på Jeriko!» De gikk, og de kom inn i huset til en kvinne, en prostituert som het Rahab, og de tok inn der.
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
10De sa til henne: Vi vil gå tilbake med deg, til ditt folk.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.