Josva 2:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:18 : 18 dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.
  • Matt 7:24 : 24 Hver den som hører disse ordene mine og gjør etter dem, blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
  • Joh 2:5 : 5 Hans mor sa til tjenerne: "Det han sier til dere, skal dere gjøre."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»

    14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»

    15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.

    16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»

    17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,

    18dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.

    19Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.

    20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»

  • 22De gikk og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.

  • Jos 2:3-8
    6 vers
    75%

    3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: «Bring ut mennene som er kommet til deg og som gikk inn i huset ditt, for de er kommet for å speide ut hele landet.»

    4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.

    5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»

    6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.

    7Mennene forfulgte dem på veien til Jordan, ved vadestedene, og porten ble stengt etter at forfølgerne hadde gått ut.

    8Før de hadde lagt seg, gikk hun opp til dem på taket

  • 72%

    22Til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen, og før kvinnen ut derfra sammen med alt som tilhører henne, slik dere har sverget henne.

    23De unge mennene, speiderne, gikk inn og førte Rahab ut, sammen med faren og moren og brødrene hennes og alt som tilhørte henne. Hele slekten hennes førte de ut og lot dem være utenfor Israels leir.

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    71%

    5Hun svarte henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hadde pålagt henne.

  • 18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

  • 70%

    18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglringen din, snoren din og staven din som du har i hånden. Han gav dem til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.

    19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.

  • 70%

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

    37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.

    38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.

  • 69%

    14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.

    15Han sa: Hold fram kappen som du har på deg, og hold den fast. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.

    16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • 69%

    27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.

    28Under fødselen rakte den ene ut hånden; jordmoren tok den og bandt en skarlagensrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.

  • 69%

    12Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.

    13Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.

    14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»

    15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.

    16Hun lot kappen ligge hos seg til herren kom hjem.

  • 20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»

  • 68%

    17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.

    18Hun hadde på seg en fotsid kjortel; slik pleide de ugifte, kongens døtre, å gå kledd. Tjeneren hans førte henne ut og låste døren etter henne.

  • 1Josva, Nuns sønn, sendte fra Sjittim i hemmelighet ut to menn som speidere. Han sa: «Gå og se på landet og på Jeriko!» De gikk, og de kom inn i huset til en kvinne, en prostituert som het Rahab, og de tok inn der.

  • 55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»

  • 57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»

  • 18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.

  • 28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.

  • 10De sa til henne: Vi vil gå tilbake med deg, til ditt folk.

  • 20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.

  • 18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.

  • 7'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.

  • 8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»

  • 18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.