Josva 2:20
Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper dette vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
Men hvis du røper dette oppdraget, vil vi være fri fra eden som du fikk oss til å sverge.
Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
But if you reveal this matter of ours, we will be released from the oath you made us swear.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være løst fra den eden du har fått oss til å sverge.»
Men dersom du kundgjør denne vor Handel, da ville vi være uskyldige for den Ed, som du kom os til at sværge.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra din ed som du har fått oss til å sverge.
And if you reveal this our business, then we will be released from your oath which you have made us swear.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
Men hvis du forteller noe om vår sak her, vil vi være fri fra eden du har latt oss avlegge.
And yf thou bewrayest eny of this deuyce of ours, the wil we be discharged of the ooth yt thou hast take of vs.
And if thou vtter this our matter, we will be quite of thine othe, which thou hast made vs sweare.
And if thou vtter these our wordes, we wilbe quite of thy oth which thou hast made vs sweare.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you utter this our business, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear.
and if thou declare this our matter, then we have been acquitted from thine oath which thou hast caused us to swear.'
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you say anything about our business here, then we will be free from the oath you have made us take.
But if you talk about this business of ours, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear."
If you should report what we’ve been up to, we are not bound by this oath you made us swear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Sverg nå, jeg ber dere, ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal også dere vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn på troskap,
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
18dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss fire ned gjennom, og du samler hos deg i huset din far og din mor, dine brødre og hele din fars familie.
19Skulle noen gå ut gjennom dørene i huset ditt og ut, da kommer blodet hans over hans eget hode, og vi er uten skyld. Men er noen hos deg i huset, da kommer blodet hans over vårt hode dersom noen legger hånd på ham.
21Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
12De sa: «Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på at de skulle gjøre dette.
31Når en mann synder mot sin neste, og det blir lagt på ham en ed for å la ham sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette huset,
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
22Dersom en mann synder mot sin neste, og det legges en ed på ham for å få ham til å sverge, og han kommer og sverger foran ditt alter i dette huset,
10Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
14Og skulle dette komme for landshøvdingens ører, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
20Men dersom du har veket av mens du var under din mann, og du er blitt uren, og en annen mann har lagt sin utløsning i deg utenom din mann,
17«Men hvis dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, tar vi datteren vår og drar.»
1Når noen synder og hører en ed bli påkalt, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke melder fra, skal han bære sin skyld.
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
11Men blir det med sikkerhet stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
20Men hvis det er sant, dette ordet, og det ikke ble funnet jomfrudom hos den unge kvinnen,
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
11Om de sier: "Kom med oss! La oss ligge i bakhold for blod, la oss lure på den uskyldige uten grunn."
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
15«Bare på dette vil vi gå med på det: hvis dere blir som oss, at hver mann hos dere blir omskåret.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
22«Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann hos oss blir omskåret, slik som de er omskåret.»
2Det blir bannet og løyet, myrdet og stjålet og drevet hor; de bryter alle grenser, blod følger blod.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
23Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at deres synd skal finne dere.