Dommernes bok 11:10
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
Og Gileads eldste sa til Jefta: HERREN skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
The elders of Gilead said to Jephthah, 'The Lord is our witness; we will certainly do as you say.'
De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
Da sagde de Ældste af Gilead til Jephthah: Herren skal være Tilhører imellem os, dersom vi ikke skulde gjøre saaledes efter dine Ord.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
And the elders of Gilead said to Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not do according to your words.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
The Elders of Gilead saide vnto Iephthae: The LORDE be hearer betwene vs, yf we do not as thou hast sayde.
And the Elders of Gilead saide to Iphtah, The Lorde be witnesse betweene vs, if we doe not according to thy wordes.
And the elders of Gilead sayd to Iephthah: The Lorde be witnesse betweene vs, if we do not according to thy wordes.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
The elders of Gilead said to Jephthah, Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do.
And the elders of Gilead say unto Jephthah, `Jehovah is hearkening between us -- if according to thy word we do not so.'
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the responsible men of Gilead said to Jephthah, May the Lord be our witness: we will certainly do as you say.
The elders of Gilead said to Jephthah, "Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do."
The leaders of Gilead said to Jephthah,“The LORD will judge any grievance you have against us, if we do not do as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
28Derfor sa vi: Når de i morgen sier til oss og til våre etterkommere, skal vi svare: Se modellen av Herrens alter som våre fedre laget – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
22Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt Herren for å tjene ham. De svarte: Vi er vitner.
32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.
34Rubens sønner og Gads sønner kalte alteret «Vitne», for, sa de: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
19Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
31Gadittene og rubenittene svarte: Det Herren har talt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
27Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
10Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, så kan dere gjøre med oss alt som synes godt for dere.»
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
10Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
28Kall sammen for meg alle deres stammeeldste og deres embetsmenn, så vil jeg tale disse ordene for deres ører og ta himmelen og jorden til vitner mot dem.
20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
5Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
5Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres: å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
12De sa: «Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på at de skulle gjøre dette.