Dommernes bok 11:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:4 : 4 De ga ham sytti sekel sølv fra Baal-Berits hus. Med dem leide Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
  • 1 Sam 22:2 : 2 Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
  • 2 Sam 10:6 : 6 Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
  • 2 Sam 10:8 : 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.
  • Job 30:1-9 : 1 Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap. 2 Hva skulle jeg vel med styrken i hendene deres? På dem er all kraft svunnet hen. 3 I nød og sult, utmagret, gnager de på den tørre ødemarken, i øde og ødslige trakter. 4 De plukker salturt mellom buskene; røtter av gyvel er deres mat. 5 Fra folk blir de drevet bort; det ropes etter dem som etter en tyv. 6 I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper. 7 Mellom busker brøler de; under brennesler hoper de seg sammen. 8 Dårers sønner, også sønner uten navn, er de drevet bort fra landet. 9 Men nå er jeg deres spottesang, jeg er blitt et ordtak for dem. 10 De avskyr meg og holder seg borte fra meg; de sparer ikke mitt ansikt for spytt.
  • Apg 17:5 : 5 Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
  • 1 Sam 27:2 : 2 Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
  • 1 Sam 30:22-24 : 22 Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.» 23 Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd. 24 Og hvem vil høre på dere i denne saken? For lik del skal den ha som går ned i striden, og den som blir sittende ved utstyret; sammen skal de dele.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:4-15
    12 vers
    85%

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.

    10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?

    13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • Dom 11:1-2
    2 vers
    78%

    1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

  • Dom 12:1-7
    7 vers
    77%

    1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!

    5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,

    6da sa de til ham: Si Sjibbolet! Men han sa: Sibbolet – han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen av Efraim.

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • Dom 11:28-32
    5 vers
    75%

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • Dom 6:33-34
    2 vers
    69%

    33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.

    34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.

  • Dom 4:17
    68%

    17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone. For det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.

  • Dom 10:17
    67%

    17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • Dom 7:23
    67%

    23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.

  • Dom 11:34-35
    2 vers
    67%

    34Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne.

    35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Dom 8:4
    67%

    4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.

  • 1 Sam 11:1
    67%

    1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • Dom 9:21
    67%

    21Jotam flyktet; han rømte og dro til Beer. Der ble han, av frykt for Abimelek, sin bror.

  • Dom 11:39-40
    2 vers
    67%

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

    40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • 1 Krøn 19:14-15
    2 vers
    66%

    14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

    15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.

  • Dom 21:8-9
    2 vers
    66%

    8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.

    9Da ble folket mønstret, og se, det var ingen der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.

  • Dom 8:11
    66%

    11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.

  • Dom 19:15
    66%

    15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.

  • Dom 4:11
    66%

    11Heber kenitten hadde skilt lag med de andre kenittene, etterkommere av Hobab, Moses’ svigerfar. Han slo opp teltet sitt ved eika i Saannajim, nær Kedesj.

  • Dom 8:1
    66%

    1Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.

  • Dom 7:1
    66%

    1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.