Dommernes bok 11:1
Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.
Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.
Jefta, gileaditten, var en mektig og tapper kriger, men han var sønn av en prostituert. Gilead ble far til Jefta.
Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta.
Jefta fra Gilead var en mektig stridsmann, og han var sønn av en skjøge. Og Gilead hadde avlet Jefta.
Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.
Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta.
Jeptah, gileaditten, var en mektig kriger, og han var sønn av en horo; Gilead var far til Jeptah.
Jefta fra Gilead var en dyktig kriger, men han var sønn av en prostituert, og Gilead var hans far.
Jefta fra Gilead var en tapper kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead var faren til Jefta.
Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.
Nå var Jefta, gileaditten, en mektig mann med stor tapperhet, og han var sønn av en prostituert. Gilead fikk ham til verden.
Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.
Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far.
Jephthah the Gileadite was a mighty warrior, but he was the son of a prostitute. Gilead was his father.
Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en prostituert, og Gilead var far til Jefta.
Og Jephthah, den Gileaditer, var vældig til Strid, men han var en Horqvindes Søn, og Gilead havde avlet Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valour, and he was the son of an harlot: and Gilead begat Jephthah.
Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valor, and he was the son of a prostitute: and Gilead begat Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valour, and he was the son of an harlot: and Gilead begat Jephthah.
Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, og han var sønn av en prostituert: og Gilead ble far til Jefta.
Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var en skjøge, og Gilead var far til Jefta.
Nå var Jefta, Gileaditten, en mektig kriger, og han var sønn av en skjøge. Gilead fikk Jefta.
Nå var Jefta, gileaditten, en stor kriger; han var sønn av en løsaktig kvinne, og Gilead var hans far.
Iephthae a Gileadite was a valeaut man of armes, but an harlottes childe. Gilead begat Iephthae.
Then Gilead begate Iphtah, and Iphtah the Gileadite was a valiant man, but the sonne of an harlot.
And there was one Iephthah a Gileadite, a strong man, the sonne of an harlot.
¶ Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valour, and he [was] the son of an harlot: and Gilead begat Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valor, and he was the son of a prostitute: and Gilead became the father of Jephthah.
And Jephthah the Gileadite hath been a mighty man of valour, and he `is' son of a woman, a harlot; and Gilead begetteth Jephthah,
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valor, and he was the son of a harlot: and Gilead begat Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valor, and he was the son of a harlot: and Gilead begat Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a great man of war; he was the son of a loose woman, and Gilead was his father.
Now Jephthah the Gileadite was a mighty man of valor, and he was the son of a prostitute: and Gilead became the father of Jephthah.
Now Jephthah the Gileadite was a brave warrior. His mother was a prostitute, but Gilead was his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
2Da Herren begynte å tale ved Hosea, sa Herren til ham: Gå og ta deg en kvinne som driver hor, og få horebarn; for landet driver hor ved å vende seg bort fra Herren.
3Han gikk og tok Gomer, Diblaims datter. Hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4Da sa Herren til ham: Kall ham Jisreel; for om kort tid vil jeg kreve Jisreels blodskuld av Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israel.
34Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
14Manasses sønner: Asriel, som hans arameiske medhustru fødte; hun fødte Makir, far til Gilead.
39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
37Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er moabittenes stamfar til denne dag.
4Han hadde tretti sønner som red på tretti eselfoler; de hadde tretti byer. De kalles Jairs-landsbyene den dag i dag og ligger i Gilead.
29Manasses sønner: Makir – makirittenes slekt; Makir ble far til Gilead. Gilead – gileadittenes slekt.
30Dette var Gileads sønner: Ieser – ieserittenes slekt; Helek – helekittenes slekt;
46Kalebs medhustru Efa fødte Haran, Mosa og Gases; og Haran ble far til Gases.
6Isai ble far til David, kongen; David, kongen, ble far til Salomo av henne som var Urias kone.
30Gideon hadde sytti sønner, sine egne, for han hadde mange koner.
12Boas ble far til Obed, og Obed ble far til Isai.
3Men kom hit, dere barn av spåkoner, avkom av en horkarl og en hore!
22Segub ble far til Jair; han hadde tjuetre byer i Gileads land.
17Abigajil fødte Amasa. Amasas far var Jeter, en ismaelitt.
14Meonotai ble far til Ofra. Seraja ble far til Joab, far til Håndverkernes dal, for de var håndverkere.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Abraham ble far til Isak; Isak ble far til Jakob; Jakob ble far til Juda og hans brødre.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, og han het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
11Josjia ble far til Jekonja og hans brødre, ved bortføringen til Babylon.