Dommernes bok 11:28
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Men Ammons barns konge hørte ikke på de ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene Jefta hadde sendt til ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
But the king of the Ammonites would not listen to the message Jephthah sent to him.
Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
Men Ammons Børns Konge hørte ikke Jephthahs Ord, hvilke han sendte til ham.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
However, the king of the children of Ammon did not listen to the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene som Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.
Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
Neuertheles the kynge of the children of Ammon wolde not heare ye wordes of Iephthae, which he sent vnto him.
Howbeit the King of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iphtah, which he had sent him.
Howbeit, the king of the children of Ammon hearkened not vnto the wordes of Iephthah, which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
And the king of the Bene-Ammon hath not hearkened unto the words of Jephthah which he sent unto him,
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
Howbeit the king of the children of Ammon hearkened not unto the words of Jephthah which he sent him.
The king of the children of Ammon, however, did not give ear to the words which Jephthah sent to him.
However the king of the children of Ammon didn't listen to the words of Jephthah which he sent him.
But the Ammonite king disregarded the message sent by Jephthah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
37Men ammonittenes land kom du ikke nær, verken hele Jabbok-bekken, byene i fjelllandet eller noe av det Herren vår Gud hadde forbudt oss.
1Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos ammonittene, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de skar opp de gravide i Gilead for å utvide grensene sine.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
1Siden døde Nahasj, ammonittenes konge, og sønnen hans ble konge i hans sted.
45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.