2 Kongebok 14:11
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i ansiktet ved Bet-Sjemesj i Juda.
Men Amasja nektet å lytte. Joasj, Israels konge, dro derfor opp, og de møttes i et direkte oppgjør i Bet-Semesj, som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amaziah ville ikke høre. Derfor gikk Jehoash, kongen av Israel, opp; og han og Amaziah, kongen av Juda, så hverandre ansikt til ansikt ved Bethshemesh, som tilhører Juda.
Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
But Amaziah refused to listen. So Jehoash king of Israel advanced, and he and Amaziah king of Judah faced each other in battle at Beth Shemesh in Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amazia vilde ikke høre; saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Bethsemes, som hører til Juda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.
But Amaziah would not listen. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah met face to face at Bethshemesh, which belongs to Judah.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Bethshemesh, which belongeth to Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen av Juda, møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda.
Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
Howbeit Amasias consented not. Then wete Ioas the kynge of Israel vp, and they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda at Beth Semes which lyeth in Iuda.
But Amaziah would not heare: therefore Iehoash King of Israel went vp: and he and Amaziah King of Iudah sawe one another in the face at Beth-shemesh which is in Iudah.
But Amaziahu would not heare: And Iehoas king of Israel went vp, and he and Amaziahu king of Iuda, sawe either other at Bethsames, which is in Iuda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
And Amaziah hath not hearkened, and go up doth Jehoash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah gave no attention. So Jehoash, king of Israel, went up, and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh, which is in Judah.
But Amaziah would not listen. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
But Amaziah would not heed the warning, so King Jehoash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah met face to face in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men den troppen som Amasja hadde sendt tilbake og ikke lot gå med ham i krigen, gjorde innfall i byene i Juda, fra Samaria og helt til Bet-Horon. De felte tre tusen av dem og tok et stort bytte.
14Da Amasja kom hjem etter at han hadde slått edomittene, tok han med seg gudene til folket i Se’ir. Han stilte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, de som ikke klarte å berge sitt eget folk fra din hånd?
16Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du at de skal slå deg i hjel? Da sluttet profeten å tale og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke ville høre på mitt råd.
17Amasja rådførte seg og sendte bud til Joasj, Joahas’ sønn, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
18Men Joasj, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og sa: Tistelen i Libanon sendte til cedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone! Da kom et av markens villdyr som var i Libanon, og tråkket tistelen ned.
19Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
22Juda ble slått foran Israel, og de flyktet, hver til sine telt.
23Joasj, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Joahas, i Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og han tok Sela i krigen og gav den navnet Jokteel, og det har den til denne dag.
8Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
9Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, Judas konge: Tornebusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru! Men et villdyr på Libanon kom forbi og tråkket tornebusken ned.
10Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
13Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ble tatt til fange av Joasj, Israels konge, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge – står ikke det skrevet i Krønikeboken for Israels konger?
12Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
17Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, var død.
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, står ikke det skrevet i Krønikeboken for Judas konger?
19Det ble dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
1I det andre regjeringsåret til Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
25Amasja, Joasjs sønn, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, Joahas’ sønn, Israels konge, var død.
26Det som ellers er å fortelle om Amasja, det første som det siste, står skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27Fra den tiden Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det laget en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
8Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.
9Amasja sa til gudsmannen: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
11Amasja tok mot til seg, førte folket og dro til Saltdalen. Der slo han ti tusen av Se’irs folk.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: 'Amos har sverget sammen mot deg midt i Israels hus. Landet makter ikke å bære alle hans ord.'
21Hans tjenere reiste seg og laget en sammensvergelse; de drepte Joas i huset Millo, ved nedgangen til Silla.
22Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
13Efraims misunnelse skal forsvinne, og Judas motstandere skal bli utryddet. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke trenge Efraim.
17Skyldofferpenger og syndofferpenger ble ikke brakt til Herrens hus; de tilfalt prestene.
18Da dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å gå opp mot Jerusalem.
27Om hans sønner og om de mange domsordene mot ham og om gjenreisningen av Guds hus, se, det står skrevet i kommentaren til Kongeboken. Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
12Amasja sa til Amos: 'Seer, gå og flykt til Juda! Der kan du spise ditt brød, og der kan du profetere.'
13Men i Betel må du ikke fortsette å profetere, for det er kongens helligdom og et kongehus.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
29Så vendte kong Joram tilbake for å la seg lege i Jisreel for de sårene arameerne hadde påført ham ved Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Kong Ahasja, sønn av Joram, av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var såret.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
6Han vendte tilbake for å la seg lege i Jisreel for skadene de hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram i Jisreel, for han var syk.
12Da sto noen menn av Efraims overhoder fram: Asarja, sønn av Jojanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai; de gikk imot dem som kom fra hæren.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
25Joasj, Joahas’ sønn, tok igjen byene fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, som han hadde tatt fra hans far Joahas i krigen. Joasj slo ham tre ganger, og han vant tilbake Israels byer.