2 Krønikebok 35:22
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia ville ikke vende seg bort fra ham, men forkledde seg for å stride mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe på Megiddosletten.
Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Allikevel vendte ikke Josia ryggen til ham, men forkledde seg slik at han kunne kjempe med ham, og han hørte ikke til de ordene Neko fremførte fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
But Josiah refused to turn away from him. Instead, he disguised himself to engage him in battle. He did not heed the words of Neco, which were spoken at God's command. So he went to fight him in the valley of Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.
Dog vendte Josias ikke sit Ansigt omkring fra ham, men forklædte sig til at stride mod ham, og lød ikke Nechos Ord af Guds Mund, men kom at stride i Megiddos Dal.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Nevertheless, Josiah would not turn his face from him but disguised himself so that he might fight with him and did not heed the words of Necho from the mouth of God and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
Neuertheles Iosias turned not his face from him, but prepared himselfe to fighte with him, and herkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, & came to fighte wt him vpon the playne besyde Mageddo.
But Iosiah would not turne his face from him, but changed his apparel to fight with him, and hearkened not vnto the wordes of Necho, which were of the mouth of God, but came to fight in the valley of Megiddo.
Neuerthelesse Iosia would not turne his face from him, but rather toke aduise to fight with hym, and hearkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, and came to fight in the valley of Mageddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
And Josiah hath not turned round his face from him, but to fight against him hath disguised himself, and hath not hearkened unto the words of Necho, from the mouth of God, and cometh in to fight in the valley of Megiddo;
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
However, Josiah would not go back; but keeping to his purpose of fighting against him, and giving no attention to the words of Neco, which came from God, he went forward to the fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
But Josiah did not turn back from him; he disguised himself for battle. He did not take seriously the words of Necho which he had received from God; he went to fight him in the Plain of Megiddo.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Etter alt dette, da Josjia hadde satt i stand templet, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemish ved Eufrat. Josjia dro ut for å møte ham.
21Han sendte budbærere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det huset jeg er i krig med. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp for din egen skyld å stå Gud imot, han som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
28Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
29I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia drog ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de kom med ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
23Skytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Få meg bort, for jeg er hardt såret.»
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
2Om Egypt: om hæren til farao Neko, kongen i Egypt, som lå ved Eufrat-elven i Karkemis, og som Nebukadnesar, kongen i Babel, slo i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda.
3Gjør skjold og store skjold klare, og rykk ut til strid!
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud.
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
33Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem. Han la også en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull.
34Farao Neko gjorde Eljakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret navnet hans til Jojakim. Joahas tok han med; han kom til Egypt og døde der.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted; for skipene ble vrak i Esjon-Geber.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
17Amasja rådførte seg og sendte bud til Joasj, Joahas’ sønn, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
8Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vandret på hele sin far Davids vei og vek ikke av verken til høyre eller venstre.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
5Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være til den dag jeg tar meg av ham, sier Herren. Om dere også kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
19Konger kom og kjempet; da kjempet Kaanans konger i Taanak ved Megiddos vann. De tok ikke sølv som bytte.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.