Dommernes bok 11:14
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
Og Jefta sendte igjen bud til Ammons barns konge.
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge
Jephthah sent messengers again to the king of the Ammonites,
Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Men Jephthah blev ydermere ved og sendte Bud til Ammons Børns Konge.
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
And Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon:
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
But Iephthae sent yet mo messaungers to ye kynge of the children of Ammon,
Yet Iphtah sent messengers againe vnto the King of the children of Ammon,
And Iephthah sent messengers agayne vnto the king of the children of Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
And Jephthah addeth yet and sendeth messengers unto the king of the Bene-Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent again to the king of the children of Ammon,
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
Jephthah sent messengers back to the Ammonite king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, like til ammonittenes grense,
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
26Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa:
9Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
1Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?
6Men siden vil jeg vende skjebnen for Ammons barn, sier Herren.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
8Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
1Siden døde Nahasj, ammonittenes konge, og sønnen hans ble konge i hans sted.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneske, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem.
6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos ammonittene, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de skar opp de gravide i Gilead for å utvide grensene sine.