Dommernes bok 11:15
og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller Ammons barns land.
Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Han sa til ham: «Slik sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
Jephthah said to him, 'This is what Jephthah says: Israel did not take the land of Moab or the land of the Ammonites.'
og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
Og han lod sige til ham: Saa siger Jephthah: Israel har ikke taget Moabs Land eller Ammons Børns Land.
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.
And said to him, Thus says Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.
Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
Og sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller ammonittenes land;
which sayde vnto him: Thus sayeth Iephthae: Israel hath taken no londe, nether from the Moabites ner from the children of Ammon:
And said vnto him, Thus saith Iphtah, Israel tooke not the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And sayd vnto him, thus sayth Iephthah: Israel toke not away the lande of Moab, nor the lande of the children of Ammon.
And said unto him, Thus saith Jephthah, Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon:
and he said to him, Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and saith to him, `Thus said Jephthah, Israel took not the land of Moab, and the land of the Bene-Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and he said unto him, Thus saith Jephthah: Israel took not away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
And said to him, This is the word of Jephthah: Israel did not take away the land of Moab or the land of the children of Ammon;
and he said to him, "Thus says Jephthah: Israel didn't take away the land of Moab, nor the land of the children of Ammon,
and said to him,“This is what Jephthah says,‘Israel did not steal the land of Moab and the land of the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.
3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.
10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.
12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?
13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.
14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
26Mens Israel bodde i Hesjbon og dens småbyer, i Aroer og dens småbyer og i alle byene langs Arnons bredder i tre hundre år – hvorfor tok dere dem ikke tilbake den gangen?
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.
1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!
5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.
16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, gikk utenom landet Edom og landet Moab, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
19Når du kommer nær ammonittenes område, må du ikke angripe dem og ikke provosere dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har gitt det som eiendom til Lots sønner.
37Men ammonittenes land kom du ikke nær, verken hele Jabbok-bekken, byene i fjelllandet eller noe av det Herren vår Gud hadde forbudt oss.
1Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
22De tok hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
23Og nå, når Herren, Israels Gud, har drevet amorittene bort for sitt folk Israel, skulle du ta det i eie?
10til Østens folk, sammen med ammonittene. Jeg gir det til eiendom, for at ammonittene ikke lenger skal nevnes blant folkene.
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.