2 Kongebok 14:10
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har gjort deg hovmodig. Nyt din ære og bli hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykken og styrter, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, de som ikke klarte å berge sitt eget folk fra din hånd?
16Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du at de skal slå deg i hjel? Da sluttet profeten å tale og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke ville høre på mitt råd.
17Amasja rådførte seg og sendte bud til Joasj, Joahas’ sønn, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
18Men Joasj, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og sa: Tistelen i Libanon sendte til cedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone! Da kom et av markens villdyr som var i Libanon, og tråkket tistelen ned.
19Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
13Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ble tatt til fange av Joasj, Israels konge, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom tok hevn mot Judas hus og ble skyldige, svært skyldige, da de tok hevn på dem,
8Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.
9Amasja sa til gudsmannen: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
11Amasja tok mot til seg, førte folket og dro til Saltdalen. Der slo han ti tusen av Se’irs folk.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og han tok Sela i krigen og gav den navnet Jokteel, og det har den til denne dag.
8Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
9Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, Judas konge: Tornebusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru! Men et villdyr på Libanon kom forbi og tråkket tornebusken ned.
10Du har lagt skammelige planer for ditt hus – å gjøre ende på mange folk – og du har syndet mot ditt eget liv.
7Helt til grensen har alle dine forbundsmenn sendt deg; de har bedratt deg, de som var i fred med deg. De som spiser ditt brød, legger en snare under deg. Ingen forstand er det hos ham.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på de vise i Edom og forstanden fra Esaus fjell?
9Dine mektige skal bli motløse, Teman, så at enhver blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
12Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
13Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
2Se, liten har jeg gjort deg blant folkene; svært foraktet er du.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
13Men den troppen som Amasja hadde sendt tilbake og ikke lot gå med ham i krigen, gjorde innfall i byene i Juda, fra Samaria og helt til Bet-Horon. De felte tre tusen av dem og tok et stort bytte.
17Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte folk bort som fanger.
10Og nå vil dere gjøre judæerne og Jerusalems folk til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også skyld overfor Herren deres Gud?
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Edom, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede raste uten opphør, og sin harme holdt han ved like for alltid.
23Joasj, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Joahas, i Bet-Sjemesj. Han førte ham til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
13men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og fordi du også drepte dine brødre, din fars hus, menn som var bedre enn du,
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
5Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom.
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
13Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge – står ikke det skrevet i Krønikeboken for Israels konger?